JAFFA (Dagsavisen): De syriske styrkene angrep med krigshelikoptre og artilleri, og målet skal ha vært baser som opprørsstyrkene har etablert i området. Ifølge opprørskilder var seks barn blant de drepte etter at en granat slo ned i et hus i en av landsbyene.
Etter mer enn 15 måneder med vold kom det også dramatiske nyheter fra Moskva i helgen. For første gang snakker Russland nå åpent om et syrisk regime uten Assad. Presidenten kan ikke lenger i samme grad basere seg på sin allianse med Russland.
Sergei Lavrov, Russlands utenriksminister, sa etter møter med amerikanske diplomater i Moskva at hans land kunne akseptere en løsning der Assad går.
- Hvis syrerne er enige seg imellom, vil vi bare være glade for å støtte en slik løsning, sa utenriksministeren.
Les også kommentar på nyemeninger.no.
- Ny koalisjon
Ifølge Ragidha Dergham, en velrenommert journalist i den arabiskspråklige avisen al-Hayat, pågår det nå forhandlinger mellom europeiske og arabiske ledere om å etablere en ikke-fly-sone i Syria.
- En koalisjon av europeiske og arabiske land vil bli dannet, med en viss amerikansk deltakelse, som vil muliggjøre begrensede luftangrep og etableringen av en ikke-fly-sone, skriver hun i al Hayat.
Hun legger imidlertid til at president Barack Obama skal ha signalisert at han ikke ønsker en større amerikansk involvering før etter valget i USA i november. Dergham sier ikke hvilke kilder som kan bekrefte at en ny militærkoalisjon er i ferd med å bli etablert.
Men i det presset øker mot president Assad, kan det være på sin plass å minne om hvordan Egypts president, Hosni Mubarak, og Tunisias president, Zine al-Abidine Ben Ali, ble fjernet fra makten. Mens folkene i deres hjemland gjorde opprør, var det faktisk hæren som hver gang satte inn dolkestøtene. I begge tilfeller konkluderte generalene med at de var best tjent uten mannen på toppen.
I Syria er toppsjiktet i hæren dominert av offiserer hentet fra Assads egen minoritet, alawittene. Men jo sterkere presset på Assad blir, jo større er sannsynligheten for at en gruppe på innsiden kan konkludere at presidenten må ofres. Et forsøk på å forgifte forsvarsministeren og hans toppgeneraler er allerede registrert. Og i helgen innledet opprørsstyrkene flere angrep mot hovedstaden Damaskus.
Splittet opposisjon
Ennå er imidlertid opposisjonen håpløst splittet, og ingen enighet hersker rundt hva som skal komme hvis og når Assad forsvinner. Det syriske nasjonalrådet har valgt en ny leder, den kurdiske Abdel Basset Sayda, en 56-år gammel akademiker som har levd flere år i Sverige.
Ifølge Sayda er det syriske regimet uten tvil inne i sin sluttfase.
- De mange massakrene og bombeangrepene viser dette, sa han etter å ha overtatt ledervervet.
Saydas valg er ventet å kunne mobilisere flere kurdere i Øst-Syria mot Assad, men han vil trolig ha vanskelig for å overbevise landets sunnimajoritet om at han bør representere dem.
For Asma Assad, president Bashar Assads britiskfødte kone, betyr den nye utviklingen uansett at hun kanskje har sett sin fødeby London for siste gang. EU har allerede inkludert henne på listen av syriske ledere som ikke vil få innreisetillatelse. Asmas foreldre bor ennå i en rikmannsvilla i vestlige London.
Kona fanget?
Britiske medier har i flere tilfeller beskrevet Asma som «fanget» i Damaskus og at hun ikke kunne forlate Syria siden deres tre små barn, Hafez, Zein og Karim, er der. Et britisk avisoppslag siterte selv kilder «tilknyttet familien».
Men Asmas far, Fawaz Akhras, hadde ingen problemer med å innlede et vennskap med Bashars far, Hafez, som i 1982 sto bak en massakre av rundt 20.000 syrere i byen Hama. Asmas øvrige familie er fra Homs, som nå har blitt delvis ruinert av regimebombarderinger.
Ifølge personlige e-poster som tidligere i år ble lekket til avisen The Guardian, viste 36-år gamle Asma liten forståelse for syreres lidelser, og var heller mer opptatt av å bestille varer fra Harrods i London.
Inntil folkeopprøret mot hennes manns regime startet i fjor, jobbet Asma iherdig for å lansere seg selv som en liberal demokrat og menneskerettighetsforkjemper. Spesielt under Israels krigføring mot Gaza i 2009, uttrykte Asma forskrekkelse.
- Vi lever i det 21 århundret. Hvor i all verden kan noe slikt skje i dag, spurte hun da retorisk under et intervju med CNN.
roger.hercz@dagsavisen.no
