SPETSES/ATEN/OSLO (Dagsavisen): Sigarrøyken hviler over de fulle uterestaurantene. På menyen står eksklusiv sjømat og fine viner. I havna blinker det i blankpolerte, store båter.
- Vi kalles den heldige øya, sier hotelleier Apostolos Kendros fornøyd.
Sammen med broren Kostas driver han fire hoteller på den lille øya Spetses, kun tre timer med båt fra den greske hovedstaden.
Allerede i 1914 åpnet øyas første luksushotell, det palasslignende Poseidonion et steinkast fra havna og med utsikt utover det turkise, klare havet. Siden har Spetses vært et yndet feriested for Hellas‘ superrike, businessfolk, kongelige og kjendiser. De siste fem årenes økonomiske nedgangstider har ikke endret på det.
- Resten av landet melder om 50 prosent færre turister det siste året. Vi merker nesten ingenting til det her. Takket være de superrike som virker som om de bare har blitt enda rikere. De kommer hit for å feriere og arrangere store fester og bryllup, sier Kendros.
Nylig ansatte han ekstrahjelp, en grafiker fra Aten med ti års utdannelse uten jobbsjanser i hovedstaden.
Dimitris Titos hos det lokale turistkontoret bekrefter at feriegjestene fortsetter å strømme til øya.
- Nedgangen er under ti prosent. Spetses er Hellas‘ jetsett-øy, sier han.
Og overklassen ferierer ikke bare om sommeren. Turistkontoret som kalles «Yachtklubben» er åpent hele året. Om høsten kommer de rike for å jakte, forteller Titos.
Frykter mer krise
Kontrasten til Aten, der mange av de rike feriegjestene på Spetses bor, kunne knapt vært større. Den greske hovedstaden er hardest rammet av de siste årenes økonomiske krisetider. For vanlige grekere stiger arbeidsledigheten, og antallet fattige og hjemløse øker.
Det er også her sinte grekere gjentatte ganger de siste årene har demonstrert mot tapte jobber og kuttede lønninger.
Trangere økonomiske tider over store deler av Europa, kombinert med frykt for flere protester og politisk usikkerhet har ført til et dramatisk fall i utenlandske turister til Hellas.
Særlig er det de tyske turistene som uteblir.
- Tyskere ringer hit og spør om de trenger sikkerhetsvakter, forteller resepsjonist Christos på et hotell i et sommerstille Aten sentrum.
Hotellet har satt ned romprisene tre ganger bare i år på grunn av den nye turismekrisen. Over hele byen forteller hoteller og restauranter om det samme. En mislykket sommersesong vil føre til en ny bølge av konkurser og oppsigelser i høst, frykter mange.
Flytter pengene
I årevis har Hellas‘ rike nytt godt av et gunstig og mangelfullt skattesystem. Etter at krisen brøt ut, har mange av dem holdt en lav profil og i det stille flyttet pengene sine ut av landet, til bankkontoer i Sveits eller inn i luksusboliger i London. 20 milliarder euro skal ha blitt flyttet ut av greske banker siden krisen startet i 2009. Pengeflukten skjøt særlig fart fram mot nyvalget 17. juni på grunn av frykt for at Hellas kan komme til å måtte forlate eurosonen.
- I en tid når Hellas mer enn noen gang før trenger symbolske handlinger fra de rike, virker det som om de praktisk talt ikke gjør noe som helst for landet sitt, sier økonomiprofessor Theodore Pelagidis på Piraeus universitet til den britiske avisen The Guardian.
Analytiker George Tzogopoulos ved den politiske tenketanken ELIAMEP i Aten mener derimot det er vanskelig å tenke seg at ikke også de rike rammes av de økonomiske nedgangstidene.
- De rike nyter fortsatt høy velstand, men spørsmålet er hvor lenge. Selv om de fortsatt kan lykkes med å skjule hvor mye de faktisk tjener, betaler også de høyere skatter, inkludert uutholdelige eiendomsskatter. I tillegg rammes selskapene de driver av sviktende etterspørsel, sier Tzogopoulos til Dagsavisen.
Inntektene svikter
Ferske tall fra det greske finansdepartementet viser at skatteinntektene stuper samtidig som utgiftene til trygd og pensjoner øker. Særlig er det skatteinntektene fra bedrifter som svikter. Totalt synker statsinntektene med en milliard euro sammenlignet med i fjor.
Det gjør det vanskelig for Hellas å innfri kravene myndighetene har inngått med IMF og EU i bytte mot nye kriseutbetalinger. Den greske statskassa er snart skrapet for penger, men Hellas får ikke noen nye kriselån før den såkalte troikaen bestående av EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken har vært på inspeksjon. Besøket er nå utsatt til den ferske statsministeren Antonis Samaras er tilbake på jobb etter en øyeoperasjon.
Hellas har forpliktet seg til å spare 11 milliarder euro i 2013 og 2014, men spareprogrammet stoppet opp etter at grekerne ikke greide å få på plass en regjering etter valget 6. mai og måtte gjennomføre nyvalg 17. juni. De nye greske myndighetene vil nå forsøke å reforhandle kravene Hellas har gått med på overfor EU og særlig gi seg selv bedre tid til å nå sparemålene. Regjeringen vil også utvide arbeidsledighetspengene fra ett til to år, heve minstelønnen på 580 euro i måneden og redusere skattene.
Men at Hellas‘ rikeste skal bidra mer til statskassa, har de ikke foreslått.
