– Regionenes comeback?

I dag kan katalanerne erklære selvstendighet fra Spania. Men det er ikke bare katalanerne som vil stå sterkere på egne bein i Europa.

«Europas regioner gjør comeback», sier Willem Buiter, sjeføkonom ved Citi, ifølge CNBC. Det er rett og slett for mange EU-land sliter med separatistbevegelser, som Storbritannia, Belgia og Italia, mener økonomen.

Les også: – Trykker han på «atomknappen»?

Region-comeback

Det stemmer at det er en trend blant EU- og OECD-land at det er et sterkere ønske om å gi økt makt til regionene, sier Michel Tatham, forsker ved Universitetet i Bergen og ekspert på europeisk politikk, til Dagsavisen.

Regionene får økt direkte representasjon, mer penger og økt makt over flere politikkområder, som transport, jordbruk og fiske. Denne trenden med sterkere regioner har bare økt i styrke siden 1970-tallet, sier han.

Men en utvikling der flere regioner søker full uavhengighet og løsrivelse, er ikke like klar, sier Tatham. Æraen for stater og nasjonsbygging handlet om sentralisering. Nå er vi definitivt inne i en æra for desentralisering, mot EU og internasjonale organisasjoner, og mer i retning det regionale nivået.

Italia: Det rike nord

22. oktober øyner de velstående regionene Veneto og Lombardia en mulighet for å gå til folkeavstemning om økt autonomi. Det har i flere år vært snakk om at de pengesterke regionene i nord sier at de er lei av at egne skattepenger finansierer de fattigere regionene sør i Italia. Som i Spania har den italienske grunnlovsdomstolen gitt regionen forbud fra å holde en egen folkeavstemning. Sør-Tyrol i Italia har vært autonom siden 1970-tallet. Først i 1871 var Italia samlet til et land.

Flamske utbrytere?

I Belgia kan debatten om hvorvidt det flamsktalende Flandern skal løsrive seg, bli forsterket av valget i 2019. Belgia er splittet mellom en fransktalende del, Vallonia, en flamsktalende del – og en tysktalende del i øst. Politiske grupper, som Den nye flamske alliansen, en nasjonalistisk og konservativ gruppering i det belgiske parlamentet, tar til orde for en gradvis løsrivelse fra Belgia.

Partiet hang nylig opp et katalansk flagg på utsiden av hovedkvarteret, med støtte til separatistene.

– Flandern bekrefter trenden der det er økonomisk sterke regioner som søker autonomi. Dette ser vi både i Catalonia, og Baskerland i Spania og i Nord-Italia – og delvis Skottland. Skottene er ikke rike, men de er ikke fattige heller, sier Tatham.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Brexit avgjør for skottene

I den skotske folkeavstemningen om løsrivelse, stemte 55 prosent mot 45 prosent av skottene for å bli værende med britene. Avstemningen endte med å gi skottene noe mer autonomi.

Brexit vil trolig avgjøre hvordan det vil gå med ønsket om skotsk uavhengighet, tror Tatham. Et flertall av skottene stemte imot brexit. Den politisk ledende klassen i Skottland er også for å bli værende i Storbritannia.

Skottland er det motsatte tilfellet av Spania, sier forskeren.

– Britene ga skottene ja til å holde folkeavstemning, og de forberedte seg også på et scenario der et ja kunne bli tilfelle. I Spania har derimot folkeavstemningen vært forbudt, sier Tatham.

I Catalonia er dialogen mellom sentrale myndigheter og regionale brutt sammen, og svaret fra myndighetene har blitt politisk vold, mens regionale myndigheter svarer med å dytte fram sin agenda.

– Det blir som en 16-åring som vil flytte hjemmefra, men der foreldrene sier nei, sier Tatham.

Forholdet mellom spanske myndigheter og katalanske myndigheter har lenge vært preget av konflikt, sier forskeren. Men til forskjell fra autonome Baskerland i nord, har ikke Catalonia hatt en voldelig separatistbevegelse, som Eta.

For bevegelser som søker autonomi, pleier det at myndighetene gir dem økt autonomi, til å føre til at konflikten og kravene stilner. For bevegelser som søker uavhengighet, kan mer makt til dem i stedet helle mer bensin på bålet, sier Tatham.

Les også: Ingen vil ta ballen i brexitsamtalene

Skjer sjelden

– I EU er det sjelden at en region forlater landet den tilhører og erklærer selvstendighet, sier Tatham.

Ønsket om mer makt til det regionale nivået i Europa, henger sammen med to grunner, mener han. For det første har synet på staten endret seg i et moderne samfunn. Den regulerer stadig mer av folks privatliv, som pensjoner, helsetilbud, men også spørsmål som cyber-kriminalitet. Det er derfor praktiske grunner og ønske effektivitet som gjør at vi vil overføre flere oppgaver til et regional nivå. Her tar kommunen seg av søppelkjøring, mens staten tar seg av forsvar, sier Tatham. Den andre grunnen er identitet og kultur.

– Det finnes regioner som kjenner en sterkere identitet, og føler at de er annerledes enn resten av landet, og derfor må gjøre ting på sin egen måte. Det kan handle om språk og kultur, som i Skottland, Wales og Nord-Irland. Eller det kan være snakk om egne historiske samfunn, som katalanerne eller baskerne i Spania. Det kan også dreie seg om spesielle regioner, som i Nord-Italia, sier Tatham.

Nå ønsker Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron tettere integrasjon i EU, selv om det er stor motstand mot dette, og særlig i Øst-Europa.

– Økt integrasjon i EU styrker troverdigheten til løsrivelseskravet. Forskere ved Harvard har funnet ut at jo mer overnasjonale og internasjonale organer i styres av, jo større fordeler er det å være en liten stat. Økonomisk integrasjon fremmer dermed ønsket politisk desintegrasjon, ifølge Harvard-forskerne, sier Tatham.