«Free Pussy Riot» var budskapet til demonstrantene som samlet seg i Moskva i går da Maria Aljokhina, Jekaterina Samutsevitsj og Nadezjda Tolokonnikova mottok sin dom. Gatene rundt rettsbygningen var avstengt og flere tilhengere av bandet ble pågrepet. De tre kvinnene ble funnet skyldige av dommer Marina Syrova. Forbrytelsen: Forstyrrelse av ro og orden motivert av religiøst hat. Straffen: To års fengsel.
21. februar tok de tre kvinnene seg inn i en katedral i sentrum av Moskva hvor de framførte en låt med hard kritikk av dagens russiske president Vladimir Putin. Ikledd fargerike balaklavaer og korte kjoler danset, spilte og sang de inne i katedralen mens fortvilte nonner og sikkerhetsvakter prøvde å få dem vekk. Protesten ble festet til film og er lagt ut på internett. Menneskerettighetsorganisasjoner verden over har engasjert seg i saken som de mener har hatt en lang og urettferdig rettgang som undertrykker ytringsfriheten.
- Politisk dom
Generalsekretær i Helsingforskomiteen Bjørn Engesland mener Pussy Riots aksjon må sees på som en politisk meningsytring og at de russiske myndighetenes reaksjon er uforholdsmessig og krenker menneskerettighetene.
- Blir denne dommen stående må den bringes inn for menneskerettighetsdomstolen som får vurdere om rettergangen er rettferdig og om ytringsfriheten er respektert. Helsingforskomiteen ser denne rettssaken i sammenheng med Putins behov for å statuere et eksempel for å stilne protestene mot hans styre, sier Engesland til Dagsavisen.
Han er ikke overrasket over dommen og mener Putin gir et tydelig signal.
- Siden Putin ble gjenvalgt har han allerede rukket å vise klare autoritære trekk ved sitt styre. Denne dommen er et klart signal både utad og innad på hvilken kurs han har lagt seg på, sier Engesland som forventer en skarp reaksjon fra norske myndigheter.
- De må snakke i klartekst om bekymringen for menneskerettighetenes kår i Russland, sier han.
Vanskelig valg
Arrestasjonen og rettergangen mot de tre russiske kvinnene har fått stor oppmerksomhet verden over, og artister som Madonna og Paul McCartney er blant dem som har gitt aktivistene sin støtte. Forsker Julie Wilhelmsen ved NUPI mener Putin har hatt et tøft valg, fordi han uansett vil tape noe.
- Hvis Putin velger å sette dem i fengsel opprettholdes signalet om at protester vil straffes hardt og han holder på det konservative publikummet i Russland. Samtidig vil det trigge ytterlige protester blant dem han allerede har fremmedgjort, sier Wilhelmsen til Dagsavisen.
Samtidig legger hun vekt på at det er flere russere som setter pris på Putins fokus på lov og orden, framfor individets frihet. Den øverste ledelsen i den ortodokse kirken ser på protesten som grov blasfemi.
En meningsmåling gjort av Levada-gruppen i går, viser at bare 6 prosent har sympati for jentene, mens 51 prosent enten føler irritasjon eller harme, skriver NTB.
- Det vi fordømmer og ser på som klare uttrykk for at Russland er i ferd med å bli en politistat, ser mange russere positivt på fordi de forbinder det med ro og orden og ikke med kaos og vilkårlighet, sier Wilhelmsen.
Glade for oppmerksomheten
Wilhelmsen tror den enorme internasjonale eksponeringen av Pussy Riot-saken kommer av at den appellerer til vestlige visjoner om protest.
- En bastion i den vestlige verden vekkes til live i blant annet artister som Madonna og Patti Smith som selv har protest som en parole for det de driver med. I tillegg kan saker som fokuserer på individer være lettere å formidle enn kollektive fenomener, sier Wilhelmsen.
De tre unge kvinnene har uttalt at de er glade for å stå i midten av store politiske hendelser. I går sa Tolokonnikova i et intervju med avisen Novaja Gazeta at de ikke angrer på opptredenen i kirken.
- Vi er glad for at vi er blitt episentrum for en enorm politisk hendelse, sa hun og understreket at de ikke hadde tenkt å be president Vladimir Putin om benådning,
- Putin, tuller du? Så klart vi ikke skal. Han burde be oss og dere om å benådes selv, sa hun.
Stort engasjement
Det var ikke bare utenfor rettssalen i Moskva at aktivister hadde samlet seg. Utenfor den russiske ambassaden i Oslo overleverte Amnesty Norge 12.500 underskrifter til støtte for den russiske pønkegruppa. 50 til 60 demonstranter møtte opp ikledd fargerike finlandshetter lik de Pussy Riot selv har brukt når de opptrer. Ambassaden hadde lunsj da demonstrantene kom, så generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty la underskriftene i postkassa, etter å ha holdt appell.
Den kanskje mest spektakulære protesten fant sted i Kiev i Ukraina, der et toppløst medlem av feministgruppa Femen sagde ned et stort kors med en Kristus-figur med motorsag. Hun hadde ordene «Free Riot» skrevet over brystet.
I Bulgaria ble fargerike finlandshetter dandert over hodene på bronsestatuene til et sovjetisk krigsmonument.
inga.semmingsen@dagsavisen.no
