NEW YORK (Dagsavisen): «Jeg har vært på Guantánamo i elleve år og tre måneder. Jeg er aldri blitt tiltalt for noen forbrytelse. Jeg har aldri vært stilt for noen domstol.» Slik begynner innlegget til Guantánamo-fangen Samir Naji al-Hasan Moqbel, som skriver om hvorfor han og et økende antall fanger på Guantánamo sultestreiker i protest. Innlegget sto på trykk i The New York Times mandag i forrige uke.

 

I skyggen

Den grusomme beretningen om sultestreik, tvangsfôring og elleve år i uvitenhet på Guantánamo ble hyppig delt på sosiale medier, og flere amerikanske medier dekket fangeprotestene. Men samme dag som innlegget sto på trykk, smalt to bomber under Boston Maraton. Igjen ble Guantánamo glemt av både amerikanske og internasjonale medier. Sultestreiken har knapt blitt nevnt i Washington DC. Obama har sendt flere leger til fangeøya på Cuba, men har ellers tidd stille.

– Det er ingen som bryr seg, verken på Capitol Hill eller i Det hvite hus. Det er helt stille, og det er svært urovekkende, sier Diane Marie Amman, professor i internasjonal rett ved Universitetet i Georgia.

Fangeleiren på USAs militærleir Guantánamo på sørspissen av Cuba, ble åpnet under tidligere president George W. Bush i 2002. Leiren er en del av USAs såkalte «kamp mot terror», og til sammen 779 fanger fra 48 land har sittet innesperret på Guantánamo. Ni fanger har dødd.

 

Sultestreiker

Antall fanger som har sluttet seg til sultestreiken siden den startet i februar har gått jevnt oppover. I går gikk antallet opp til 92, ifølge nyhetsbyrået AP. 16 av dem blir tvangsfôret, noe Samir Naji al-Hasan Moqbel beskriver som ekstremt smertefullt og nedverdigende.

«Jeg vil aldri glemme første gangen de førte ernæringssonden opp gjennom nesen. Jeg kan ikke beskrive hvor smertefullt det er å bli tvangsfôret på denne måten. Da den ble dyttet inn, følte jeg at jeg måtte kaste opp, men jeg kunne ikke. Det var smerter i brystet, halsen og magen», skriver al-Hasan Moqbel.

Da Barack Obama tok over som USAs president i 2009, lovte han å stenge den omstridte fangeleiren innen året var omme. Fortsatt sitter 166 menn fengslet, over halvparten av dem er erklært helt harmløse av amerikanske myndigheter. Likevel har den amerikanske Kongressen stemt gjennom svært strenge regler for overføring av fanger fra Guantánamo til USA. Kongressen må blant annet godkjenne alle overførsler.

Zachary Katznelson, advokat i borgerrettsorganisasjonen ACLU, mener Barack Obama kan stenge Guantánamo hvis han bare vil.

– Dette er i presidentens makt. Det finnes en rekke måter å omgå Kongressens regler på, sier Katznelson til Dagsavisen.

 

Ber Norge handle

Ifølge en oversikt fra The New York Times, er 89 av de 166 fangene som fortsatt sitter innesperret fra Jemen. Etter at den såkalte «trusebomberen» Umar Farouk Abdulmutallab forsøkte å utføre et terrorangrep mot USA i 2009, ble alle planlagte hjemsendelser til Jemen stanset. Rundt 60 av jemenittene er erklært harmløse av amerikanske myndigheter. Naji al-Hasan Moqbel, som via sine advokater skrev innlegget i The New York Times, er én av dem.

Zachary Katznelson oppfordrer Norge og andre allierte til å tilby seg å ta imot noen av jemenittene og andre som ikke kan sendes hjem.

– De sitter fanget fordi de har feil pass, ikke på grunn av noe de har gjort. Hvis Norge eller andre allierte vil ta dem inn, kan de være sikre på de ikke utgjør noen trussel for noen, sier Katznelson.

I Storbritannia skal parlamentet diskutere skjebnen til den siste britiske Guantánamo-fangen Shaker Aamer, etter at 117.000 briter gikk sammen om en underskriftskampanje.

Katznelson er likevel ikke i tvil om hvem som har det største ansvaret.

– Barack Obama bør opprette en høytstående spesialstilling med ansvar for å stenge Guantánamo. Han bør be alle allierte om å ta imot fanger som ikke kan reise hjem, og sørge for å få de mange som er erklært harmløse ut av Guantánamo, sier Katznelson, som kaller hele leiren en stor skam.

 

Sulter videre

Ingen av ekspertene Dagsavisen har snakket med tror sultestreiken vil få nevneverdige politiske konsekvenser. Det er rett og slett ikke nok politisk vilje, verken i Kongressen eller hos Obama-administrasjonen, tror Matthew Waxman, professor i internasjonal rett ved Columbia University i New York.

– Guantánamo vil holdes åpen i overskuelig framtid, sier Waxman til Dagsavisen.

– Jeg skulle ønske jeg hadde en mer positiv historie å fortelle. Men jeg ser ingen tegn til endring, sier Diane Amman.

– Det er en reell fare for at fanger vil dø. De har mistet alt håp om rettferdighet, sier Zachary Katznelson.

Obama har nesten fire år igjen på å fullføre det han lovte. I mellomtida blir 166 fanger stadig mer desperate.

«En mann her veier bare 35 kilo. En annen 44. Selv har jeg gått ned over 13 kilo. (...) Jeg vil ikke spise før de gir meg verdigheten tilbake», skriver Samir Naji al-Hasan Moqbel.

heidit@dagsavisen.no