Verden

– Oslos terror-svar: Mer opptatt av naivitet enn demokrati

Oslos terrorsvar handler mer om å konfrontere naivitet enn om demokrati, advarer arkitekter, som klager til Oslos ordfører.

Arkitekt Anders Rubing har sammen med forfatterne av den nye boka om byutvikling og sikkerhet, The City Between Freedom and Security, skrevet et brev til Oslos ordfører Marianne Borgen, der de kritiserer prosessen rundt det nye regjeringskvartalet. Boka er utgitt i samarbeid mellom Bergen Arkitektskole (BAS), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Arkitektenes brev inngår i prosjektet «Kjære ordfører», der Oslo arkitekturtriennale har invitert rundt 100 arkitekter til å skrive til ordføreren med sine meninger om og visjoner for Oslos utvikling. Brevene vises fram i en utstilling senere i høst.

Les også: Slik ruster byene seg mot terroren

– Legger lokk på sikkerhetsdebatt

Det er flere ting ved arktitektkonkurransen for regjeringskvartalet som forfatterne stiller spørsmål ved, blant at alle sikkerhetshensyn er graderte, slik at det er umulig å få tilgang til informasjon dersom man ikke er en del av konkurransen. Det gjør det umulig å diskutere sikkerhetskrav, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Frykter isolert, død øy

Oslo lager et regjeringskvartal som kun er for regjeringsfunksjoner, mener Rubing. Det vil skape en isolert øy i Oslo sentrum, som kommer til å være dødt etter kl. 17 om ettermiddagen, når ansatte har gått hjem fra jobb, sier Rubing.

– Oslo sentrum skulle på en måte være et arkitektonisk svar på terroren, og det daværende statsminister Jens Stoltenberg snakket om, nemlig demokrati, åpenhet og aldri naivitet. Det planlagte regjeringskvartalet er mest et svar på aldri naivitet. Det kunne i stedet vært et symbol på hvordan man kan få demokratiske byer, åpne byer og mer humane byrom, sier han.

Regjeringskvartalet ble mer politisk etter 22. juli 2011, fordi det var et angrep mot Regjeringen og ikke Stortinget. Derfor var det også viktig at man skulle kunne tenke annerledes, og vise Norges svar på terror, gjennom å holde fram demokrati, åpenhet og humanitet, sier han.

Les også: Terrorforsker etterlyser bedre sikring av Karl Johan

To lag sperrer

– Har ikke befolkningen krav på et byrom og en arkitektur som gjør dem sikrere?

– Her er det en balanse mellom å fjerne usikkerhet og å gjøre byer mer sikre, sier Rubing.

Han sier at i det midlertidige regjeringskvartalet, er det en ekstra beskyttelse utenpå en allerede eksisterende beskyttelse, som ikke har noen sikkerhetsfunksjon.

– Den er plassert der for å øke følelsen av trygghet, mer enn det å skape sikkerhet, sier han.

Her er det satt ut midlertidige kjøretøysperrer, utenfor andre sikringer. Det er dermed to lag av kjøretøysperrer, sier Rubing, som minner om at det er mye større risiko å bli påkjørt av en bil enn av et terrorangrep.

Brevene fra arkitektene skal vises i en utstilling som skal åpnes av ordføreren, der hun også skal svare på brevene. Senere blir de utgangspunkt for flere åpne debattmøter som arkitekturtriennalen arrangerer i samarbeid med Plan- og bygningsetaten og Oslo arkitektforening.

Mer fra Dagsavisen