Ønsker å «gjenta suksessen»

RAMALLAH (Dagsavisen):

I to uker bevitnet verden en dragkamp om kontrollen over helligdommene som påvirker livene til milliarder av mennesker på hele kloden. Og dragkampen endte i palestinsk seier.

– Dette handlet først og fremst om håp. Og vi greide å skape håpet, sier Issa Armo, en palestinsk menneskerettighetsaktivist, som nå omsider våger å være optimistisk om framtiden.

Drepte to vakter

Denne siste runden begynte like etter klokken sju en fredag morgen for litt over to uker siden. Tre islamister, som akkurat hadde kommet ut av al Aqsa-moskeen, skjøt og drepte to israelske vakter som sto ved inngangen til den hellige høyden.

Angrepet fikk Israel til å installere metalldetektorer ved inngangen til helligdommen. Men dette så palestinerne og den muslimske myndigheten på stedet som et israelsk første steg som var ment å undergrave deres kontroll over helligdommen, en anklage Israel avviste.

– Da titusener i Jerusalem og hundretusener rundt omkring i Palestina nektet å gå opp på Haram al-Sharif og al Aqsa, var det som om vi mobiliserte på en måte vi aldri hadde gjort det før, sier Armo, en viktig stemme i grasrotprotestene, til Dagsavisen.

Mobilisering

Ifølge 37-årige Armo, som har kjempet for menneskerettigheter og demokrati i Palestina i flere år, har hans folk nå funnet ut hvordan en kan bekjempe Israels mektige militære overtak – gjennom en fredelig folkeprotest.

Israel ble da tvunget til å fjerne metalldetektorene.

– Nå skal vi gjenta dette overalt, i Ramallah, i Hebron, ved veisperringene, mot ødeleggelsen av husene, vi har endelig gitt oss selv et håp. Dette er noe helt nytt, sier Armo, regelrett full av energi etter det han anser som en seier over Israel.

Hellig

Israel okkuperte Vestbredden med Øst-Jerusalem under den såkalte Seksdagerskrigen for 50 år siden. Al Aqsa-helligdommen er bygget over ruinene av det gamle jødiske tempelet, og slik er denne ene og samme plassen blitt hellig både for jøder og muslimer. Også tidligere har striden om helligdommene ført til særdeles blodige kamper.

Men på den israelske siden så det hele denne gangen helt annerledes ut. Installeringen av metalldetektorer etter angrepet for to uker siden ble sett på som helt logisk, og anklagene om å ville overta kontrollen over den hellige høyden ble ansett som latterlige.

Israel forbyr jøder å be på Haram al-Sharif, eller den såkalte Tempelhøyden, men har i de senere årene latt små grupper av jøder komme inn.

– Behovet for å hindre smuglingen av våpen eller sprengstoff inn på et slikt følsomt sted burde være åpenbart for alle. Det er latterlig å se på metalldetektorer som en trussel mot muslimers frihet til å be på stedet, skriver Amir Avivi, en nylig pensjonert general i den israelske armeen, på Ynet, nettstedet til den israelske massesirkulasjonsavisen Yedioth Aharonoth.

Ifølge Avivi, ble det ikke spørsmålet om hva som var riktig eller ikke som avgjorde, men kun hvilket raseri det ville utløse på «den andre siden».

– Frykten for raseriet er blitt den eneste som teller i dag, og det viser helt klart at vold betaler seg. Dette er farlig, og denne samme tendensen ser man ikke bare hos oss, men også i Vesten generelt, sier Avivi i et intervju med Dagsavisen.

Truer forholdet til Jordan

Striden rundt Haram al Sharif, eller Tempelhøyden, skapte også en krise i forholdet mellom Jordan og Israel, en krise som er langt i fra over. Striden kom også til å true lav-profilsforholdet Israel har til en lang rekke arabiske stater i den såkalte sunnimuslimske aksen, og spesielt Saudi Arabia.

Men også på arabisk side ble gateprotestene i Jerusalem en utfordring. En lang rekke arabiske regimer har i årtier fremmet eller tillatt antisemittisk hat for å kunne beskylde Israel for egne misærer. Men demonstrasjoner mot Israel, som en så i Jordan og andre land, kan da raskt også bli en trussel mot egne regimer siden de ofte hviler på vaklende legitimitet.

Tilbake i Israel advarte imidlertid etterretningstjenesten statsminister Benjamin Netanyahu mot å utplassere metalldetektorer ved inngangen til helligdommene, og sa at skrittet kunne utløse store gateprotester.

Tilfeldigvis samtidig offentliggjorde en ledende etterretningsoffiser en artikkel der han advarte mot en ny trend i egen og verdens etterretningsorganisasjoner: Ifølge Michael Milstein, er etterretningsorganisasjonene blitt så forblindet av egen teknologi og såkalt Big Data at de ikke lenger gjør sitt opprinnelige håndverk som er å bli dybdekjent med sin motpart.

– Antallet etterretningseksperter som i dag kan analysere dype sosiale og kulturelle fenomen i den arabiske verdenen er nærmest null, sier Milstein.