For elleve år siden var bankene i Argentina barrikadert med stålgjerder for å forhindre angrep fra sinte demonstranter.
- Tyver, ranere, ropte frustrerte argentinere som ikke fikk pengene sine ut av banken.
Enorm statsgjeld og økende renteutgifter gjorde det umulig for Argentina å betale lånene sine. I 2001 misligholdt landet gjelden sin, og økonomien kollapset. Krisen var et faktum.
- Enorm krise
Statsviter Alberto Daniel Cimadamore var den gang en ung forsker i Buenos Aires. Som så mange argentinere gikk han fra å tjene relativt godt til plutselig å nærme seg fattigdomsgrensa. Da Argentina devaluerte valutaen, ble huslånet hans firedoblet på dagen.
- Det var forferdelig vanskelig. Krisen var monumental, sier Cimadamore, som flyttet til Norge for et år siden og nå jobber som forsker ved Universitetet i Bergen.
Den økonomiske krisen sendte Argentina, som lenge lå høyest på lista over økonomier i Latin-Amerika, ut i dyp og langvarig krise. Middelklassen ble radert, folk mistet sparepengene sine, og arbeidsløsheten var skyhøy. I 2002 levde nesten 60 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensa. Landet som produserte og eksporterte mat til 400 millioner mennesker, hadde problemer med å brødfø sin egen befolkning på 40 millioner mennesker, forteller Cimadamore.
Bedre tider
I dag er stålgjerdene utenfor bankene for lengst borte, og Argentina er igjen på toppen blant Latin-Amerikas økonomier. Landet som misligholdt en gjeld på over 100 milliarder dollar, betalte ned all gjelden til Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2005.
Den nåværende regjeringen, ledet av Christina Kirchner, behøver dermed ikke å følge fondets råd eller krav, som ofte innebærer kutt i offentlig forbruk. Mellom 2003 og 2008 hadde Argentina en økonomisk vekst på over åtte prosent i året, langt over gjennomsnittet i for eksempel Europa.
Men veien tilbake har vært tøff. Sammenligningen mellom Hellas, som går til valg søndag, og Argentina blir stadig trukket fram. Begge landene har slitt med høy statsgjeld og strenge krav fra långivere. Hvis Hellas trekker seg ut av EUs valutasamarbeid og misligholder gjelden, må landet på mange måter starte på nytt, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Elisabeth Holvik, som tror Hellas vil velge å gjøre nettopp det.
Tror på exit
Men den nåværende situasjonen for Hellas er en ganske annen enn den var for Argentina i 2001. Da Argentinas regjering bestemte seg for å devaluere valutaen, hadde landet allerede en stor og eksportrettet jordbruksindustri. Ved å satse på for eksempel soya som eksportvare og med en sulten Kina som viktig handelspartner, strømmet pengene på nytt inn i den argentinske økonomien. Ved å innføre eksportskatt, har den argentinske regjeringen fått betydelige inntekter.
På begynnelsen av 2000-tallet var verdensøkonomien i vekst. Mens den greske økonomi har lav eksport, mangler en effektiv eksportindustri og møter en verdensøkonomi i oppoverbakke.
Der Argentina slet med en statsgjeld på 62 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2001, hadde Hellas en statsgjeld på over 150 prosent i fjor.
Hellas kan likevel lære litt av Argentina, mener Alan Cibils, leder av økonomisk fakultet ved Universidad Nacional de General Samiento i Buenos Aires.
Tre lærepenger
Cibilis ramser i New York Times opp tre lærdommer han mener Argentina trakk under krisen:
Det internasjonale pengefondet fremmer krav som gjør situasjonen verre.
Mislighold av gjeld kan være en mulighet.
Kontroll over nasjonal valuta og mulighet til å føre en selvstendig monetær politikk er avgjørende for å få økonomien på fote igjen.
Hellas lider valgets kval
Som i Hellas, var demonstrasjoner og protester utbredt under den argentinske krisen. I 2001 var det åtte generalstreiker, tusenvis av veisperringer, og plyndring var utbredt. Som unge grekere i dag reiser til andre land for å finne mulighet og arbeid, var køene ved de utenlandske ambassadene i Buenos Aires lange.
- Det var en vanskelig tid. Men at vi kom så fort på beina igjen, var imponerende. For Hellas er situasjonen langt mer komplisert, sier Alberto Daniel Cimadamore til Dagsavisen.
Det er mange forskjeller mellom de to landene. Den største er at Hellas er bundet til euroen og ikke har mulighet til å devaluere, slik Argentina gjorde. Euro eller ikke euro er et av spørsmålene.
heidit@dagsavisen.no
