«Ofte har vi ikke noe annet valg enn å amputere»

JAFFA (Dagsavisen): – Barna kommer til oss, og det er lite vi kan gjøre. Vi har ikke skikkelig utstyr, vi har ikke medisinene vi trenger. Så ofte har vi ikke noe annet valg enn å amputere. Foreløpig har jeg amputert over 150 armer og bein, forteller doktor Ammar Issah til Dagsavisen.

For få dager siden var det seks år siden opprøret startet. Krigens sjette år var det verste hittil, ifølge FN-organisasjonen UNICEF.

Omringet

Minst 652 barn ble registrert drept i fjor, selv om noen offisiell telling ikke lenger er mulig, ifølge en rapport som nettopp kom ut fra UNICEF.

Lege Issah befinner seg i et undergrunnssykehus i Babella sør for Damaskus. Stedet han er på er omringet på alle kanter:

* I vest kontrollerer Den islamske staten (IS).

* I nordvest styrer al-Nusra-fronten, deres rivaler, som er en gren av Al-Qaida.

* I nord, øst og sør styrer Assads soldater og allierte.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må velge

Inne i denne krigsfronten forsøker legen å gjøre det han kan.

– Jeg har sett mer enn 100 døde barn. Bare i går døde tre palestinere her fordi de ikke kunne få behandling av Assads sykehus. Det er så lite vi kan gjøre. Hvis vi må velge mellom å amputere eller la et barn dø, vet vi hva vi må gjøre, vi amputerer. Men det er så forferdelig, forteller han til Dagsavisen.

Han sender oss bilder – av typen de færreste av oss kan se på. Bilder av sprengte hender og bein. Ikke mer enn noen år har gått siden han ble ferdig med medisinstudiene i Damaskus. Det var ikke slik han trodde han skulle drive sitt virke.

– Dette er vår hverdag i Syria, sier han.

Les også: Flere barn i kamp i Syria

Seks år

Mange av barna som ble drept i fjor ble drept i systematiske bombeangrep, ifølge UNICEF.

– Millioner av barn er under angrep hver eneste dag, sa Geert Cappelaere, FN-organets regionale leder, under et besøk i Homs nylig.

– Hvert barn får arr som vil få konsekvenser for deres velvære, helse og framtid, sier Cappelaere.

Ifølge rapporten trenger 5.8 millioner barn humanitær assistanse, men hele 2.8 millioner av dem er i områder uten tilgang til hjelp. Mer enn 1.7 millioner barn i Syria er uten skole.

Seks år har nå gått siden barn og ungdommer i Daraa-provinsen sør i landet innledet et opprør mot president Bashar Assads brutale diktatur.

I motsetning til i Tunisia og Egypt, der den arabiske våren startet, var undertrykkingen i Syria så hard at ingen voksne våget å protestere offentlig. Men én dag tegnet noen barn og ungdommer regimekritisk graffiti på en vegg i en landsby i Daraa, og dermed utløste et opprør som i dag er blitt til en blodig krig.

Foreløpig har trolig over en halv million mennesker mistet livet. Mer en 13 millioner av Syrias opprinnelige befolkning på 23 millioner har flyktet fra sine hjem.

Landet er splittet og delt, noe kontrollert av regjeringsstyrker, andre områder av et lappeteppe av islamistiske grupperinger eller krigsherrer. Barna står igjen som hjelpeløse ofre i slagmarken.

Les også: Grusom hverdag for Syrias barn

Sviket

Verden vil ikke vite. Eller: verden vet, men velger ikke å gjøre stort.

Salman Shaikh, en brite som har vært involvert i fredsforhandlingene, skrev denne uka en lang post på Facebook der han nærmest tryglet verdenssamfunnet om hjelp.

– Vi kan ikke akseptere et Syria slik det er i dag. Og vi kan ikke la likegyldighet bestemme hvem vi er, skrev han.

– Denne konflikten dokumenteres med smarttelefoner, med YouTube, noe man ikke hadde i Rwanda eller under Pol Pot. Da hadde vi kanskje en unnskylding, ikke i dag. Vi vet, skrev han, og etterlyste et inngrep fra de internasjonale organisasjonene «som ble etablert nettopp etter grusomheter for 70 år siden». Ifølge Shaikh vil krigen fortsette inntil USA og Europa beslutter å gripe inn.

To verdener

Ingen, absolutt ingen, kommer seg uberørt ut av konflikten. Men områder under regimets kontroll, som inne i Damaskus, er langt tryggere, selv om bombesmell høres konstant.

Ghassan, som bor i hovedstaden sammen med sin kone og deres to barn, forteller Dagsavisen at han ikke lenger greier å beskytte sine små.

– Av og til tisser de i sengen, de er 10 og 12 år gamle. På skolen er tegningene deres alltid om krigen. De kjenner knapt noe annet, sier Ghassan.

I krigens første år var han en nesten fanatisk supporter av president Bashar Assad. Så ble hans søster nesten drept i en bombe ved en busstasjon der hun sto. I dag er han mer nøktern, selv om han foretrekker Assads regime framfor islamistenes alternativ.

– Assad passer på å belønne de som er lojale overfor ham, hos oss er det relativt trygt, sier Ghassan.

Han bor i Mezze-nabolaget, der rike syrere bor. Ikke langt unna ligger presidentpalasset.

– Jeg vet jeg har det bra sammenlignet med andre. Jeg vet jeg har det bra, men jeg tror heller jeg er blitt vant til å leve i et helvete, sier han.

Kun få mil skiller Ghassan og legen Issah i Babella. Likevel er det som om de befinner seg i to forskjellige verdener.

Les også: - Selv om krigen i Syria skulle slutte i morgen, vil krigen for mange barn vare evig

Krigen i Syria

* Konflikten i Syria startet i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Militante sunnimuslimer fra Irak med bånd til al-Qaida kjemper også i Syria, der også IS kontrollerer store områder. Et stort antall fremmedkrigere fra andre land deltar også.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, og tyrkiske regjeringsstyrker kriger både mot IS og kurdisk milits.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) hittil kostet over 320.000 mennesker livet, blant dem 96.000 sivile, 17.000 av dem barn.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at 4,9 millioner har flyktet fra landet, mens 6,3 millioner er på flukt inne i Syria. (NTB)