Verden

Ofrene jubler for fredspris

Ofrene av den 50 år lange borgerkrigen i Colombia slapp jubelen løs da landet president Juan Manuel Santos i går ble tildelt Nobels fredspris.

Bilde 1 av 2
Ofrene etter den lange og blodige borgerkrigen i Colombia er svært fornøyde med at landets president nå får fredsprisen, opplyser den norsk-colombianske aktivisten Diego Marin. Her fra en fredsmarsj tidligere i år med flere ofre for geriljabevegelsen Farcs krigføring. Borgerkrigen har vart siden 60-tallet, og har kostet over 220.000 menneskelig, og har tvunget 6 millioner mennesker på flukt.

Ofrene etter den lange og blodige borgerkrigen i Colombia er svært fornøyde med at landets president nå får fredsprisen, opplyser den norsk-colombianske aktivisten Diego Marin. Her fra en fredsmarsj tidligere i år med flere ofre for geriljabevegelsen Farcs krigføring. Borgerkrigen har vart siden 60-tallet, og har kostet over 220.000 menneskelig, og har tvunget 6 millioner mennesker på flukt. (AFP/NTB scanpix)

Av Stian Fyen og Heidi Taksdal Skjeseth

OSLO/NEW YORK (Dagsavisen): – Det betyr veldig mye at ofrene er så fornøyde med prisen, sier norsk-colombianske Diego Marin.

Aktivisten og SV-politikeren var med på å utforme nominasjonen til nobelkomiteen, som i går endte med at Colombias president Juan Manus Santos fikk Nobels fredspris. Det første han gjorde etter at prisen ble kjent i går formiddag var å ringe til representanter for ofrene for den over 50 år lange blodige borgerkrigen, som har kostet over 200.000 liv.

– Dette var en viktig avgjørelse, og en klar beskjed fra det internasjonale samfunnet om at de støtter fredsprosessen. Det gir legitimitet og støtte til et samlet land som ønsker fred så raskt som mulig, sier Marin.

Les også: Derfor sa Colombia nei

Les også: Colombia på vei mot fred

Folket sa nei

Med Norge og Cuba som tilretteleggere har Farc-geriljaen og colombianske myndigheter forhandlet i over fire år om en fredsavtale. Tidligere i høst ble avtalen signert.

Men søndag forrige uke kom sjokket. I en folkeavstemming sa et knapt flertall nei til fredsavtalen. Det kom som et sjokk på alle, både ja- og nei-siden, forteller Angelica Castillo, som selv stemte ja til fredsavtalen. Hun beskriver reaksjonene etter tapet i folkeavstemningen som en kjærlighetssorg.

– Det var som om håpet om fred forsvant for Colombia. Vi var mange som gråt, sier Castillo på telefon fra Colombias hovedstad Bogota.

Overraskelsen over fredsprisen var nesten like stor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gir nytt håp

Angelica Castillo våknet tidlig til nyheten om fredsprisen.

– Det var en stor overraskelse. Prisen gir anerkjennelse til avtalen og nytt håp for fred. Det blir vanskelig, men det kan gå, sier en optimistisk Castillano.

Journalist Diego Senior Colombia sier til Dagsavisen at prisen særlig styrker det colombianske etablissementet. Santos motpart, geriljagruppen Farc, fikk ingen nobelpris. Senior tror motstanden mot Farc blant mange colombianere er hovedgrunnen til at Farc ikke ble inkludert.

– Prisen vil samle landet til en viss grad, sier Senior, som understreker at opposisjonen fortsatt krever store endringer til fredsavtalen.

Ingrid Betancour satt seks år som gissel hos FARC-geriljaen i jungelen i Colombia, etter å ha blitt bortført under presidentvalgkampen i landet i 2002. Til den franske kringkastingskanalen iTele sier hun at hun er svært glad for at Santos har fått fredsprisen.

På spørsmål om også FARC burde ha fått fredsprisen, sier hun, litt nølende:

– Ja ... det er svært vanskelig for meg å si ja ... men jeg tror det.

Fredsprisen er en rettferdig påskjønnelse til Santos, mener Betancourt.

– Egentlig har han kjempet alene for å oppnå dette resultatet. Han endrer historien. Han gir neste generasjon muligheten til å leve i et annerledes land. Det er et enormt øyeblikk for Colombia, sier Betancourt.

Les også: Gir ny fredsgiv

Mer fra Dagsavisen