Verden

Nytt medisinhåp i malariakampen

Ny forskning gir håp om å redde millioner av mennesker fra å dø av malaria. Årsaken er en ny metode for å lage mer av en effektiv malariamedisin. – Et lovende konsept, sier Leger uten grenser.

Det er den effektive medisinen artemisinin som nå skal kunne produseres kunstig, og dermed i langt større mengder enn man har kunnet gjøre til nå, ifølge avisen The Independent. Forskerne håper derfor medisinen kan bli langt billigere og mer tilgjengelig for millioner av malariapasienter verden over.

Minst 1,3 millioner mennesker dør årlig på verdensbasis – de aller fleste i Afrika, som har 90 prosent av alle malariatilfellene. Dette til tross for at sykdommen både kan forebygges og som regel kureres.

Nok til alle på to år?

Artemisinin lages av ekstrakter fra en kinesisk plante, og brukes i kombinasjon med andre medisiner ved såkalt ACT-behandling, som er den mest effektive form for behandling av malariapasienter.

ACT-behandlingen er blitt akseptert og innført som gjeldende behandlingsform i de fleste land, men kostnadene av medisinene gjør behandlingen dyr. Det betyr at mange som trenger det likevel ikke får denne behandlingen.

Ny teknikk gjør at medisinen nå skal kunne framstilles kunstig, gjennom «syntetisk biologi». Forskerne mener de med den nye metoden i løpet av en periode på to år kan lage nok mengder medisin bare fra en eneste bioreaktor til å kunne gi medisiner til alle som lider av malaria i verden – opptil 500 millioner mennesker – til bare en tiendedel av prisen for medisinen i dag.

Professor Jay Keasling ved University of California påpeker at med muligheten til å produsere så store mengder kan prisen presses ned – noe som er helt avgjørende for å spre medisinen ut til de som trenger det.

– Vi ønsker at folk som trenger det skal ha råd til det og få tilgang til det, og at det ikke skal misbrukes, sier Keasling ifølge The Independent.

Keasling leder forskningsarbeidet som ble presentert på en konferanse om syntetisk biologi i London denne uka. Forskningen støttes av pengefondet til mangemilliardæren Bill Gates og kona Melinda, og planen er å starte produksjonen ved hjelp av det franske selskapet Sanofi Aventis, som skal bygge en bioreaktor i Europa innen 2010.

– Spennende

Organisasjonen Leger uten grenser er forsiktige optimister rundt utviklingen av den nye produksjonsmetoden.

– Dette er et velkomment initiativ og veldig spennende, sier Øyunn Holen, som er lege og styreleder i Leger uten grenser, til Dagsavisen.

Hun påpeker at nettopp prisen på medisinen er svært viktig for at mange skal få den, men er skeptisk til om prisreduksjonen blir så stor som forespeilet med den nye metoden.

– Hvor billig det blir for pasientene, gjenstår å se. Det er ikke slik at utsalgsprisene på medisinene automatisk går ned selv om produksjonskostnadene går ned, sier Holen.

Artemisinin er svært viktig i behandlingen av malariapasienter.

– Det er den eneste malariamedisinen det ikke er resistens mot. For å forebygge slik resistens er det derfor svært viktig at den tas i kombinasjon med andre medisiner, slik man gjør ved ACT-behandling, sier Holen.

Men i dag får mange malariapasienter ikke muligheten til slik behandling.

– Siden medisinen i ACT-behandling er dyrere enn andre medisiner, og pasientene som regel må betale selv, fører det til at mange pasienter i stedet tar gamle og ineffektive medisiner som forverrer resistensen ytterligere, sier Holen.

Den FN-initierte partnerskapskampanjen Roll Back Malaria, som ble satt i gang i 1998, satte som mål at malaria i 2015 ikke lenger skal være en av de viktigste dødsårsakene i fattige land. Men ti år etter at kampanjen startet, er malariaen fortsatt en av de verste barnemorderne.

Mer fra Dagsavisen