Norske styrker ute av Afghanistan

Inngangen til det nye året markerte begynnelsen på et avgjørende kapittel i Afghanistans historie. Borte er den omfattende militære støtten som har holdt landets ekstremister og opprørsgrupper i sjakk. Nå skal den internasjonale støtten legge vekt på å fremme stabilitet og demokratisering i det krigsherjede landet.

- Mye arbeid gjenstår

International Security Assistance Force (ISAF) sine kampoppdrag i Afghanistan er over. Selv om Norge kun skal være igjen med 75 soldater i landet, vil den økonomiske og sivile støtten til landet i form av opplæring og humanitær hjelp opprettholdes. Pengebeløpene skal blant annet lønne hæren og militæret, lønnsposter Afghanistan ikke har midler til å betjene selv. Systemet som skal forvalte pengene er sårbart.

Professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Gunhild Hoogensen Gjørv mener mye arbeid gjenstår.

- Afghanistan trenger mer hjelp hvis de i framtida skal klare å stå på egne bein. Men det viktigste arbeidet er kanskje ikke militært, særlig fordi Taliban bruker utenlandske styrkers tilstedeværelse som unnskyldning for å fortsette volden, sier Gjørv.

Professoren mener korrupsjon og manglende kompetanse gjør at Afghanistan fortsatt trenger mye sivil støtte. Dette gjelder blant annet områder som styresett, rettssystem, utdanning og helse.

- At NATO trekker seg ut nå, er ikke nødvendigvis feil. Men i den grad det internasjonale samfunnet har prøvde å bidra med en «helhetlig innsats», så er vi ikke ferdig. Vi snur ryggen til hele den pakken som gjorde at vi bestemte oss for å blande oss inn, sier Gjørv.

Taliban truer

Tilbaketrekningen gjør at Afghanistan tar over ansvaret for sikkerheten i landet alene, og at NATO-operasjonen ISAF, som ble satt i verk i 2001, avløses av Operation Resolute Support (ORS). Den nye innsatsen skal fungere som støtte for de hardt pressede afghanske myndighetene.

Mange spør seg om landet ISAF-styrkene etterlater seg faktisk er vesentlig forbedret fra det de invaderte i 2001. Talibankrigere i Afghanistan kaller NATOs tilbaketrekking et endelig nederlag og varsler opptrapping. 2014 ble også det blodigste året i Afghanistan siden invasjonen 13 år tidligere. Minst 4.600 afghanske sikkerhetsstyrker mistet livet i kamper mot Taliban.

Gjørv mener utviklingen understreker at Afghanistan står overfor store utfordringer de kommende årene.

- Folket stoler fortsatt ikke på regjeringen. Det finnes masse korrupsjon, og det finnes ingen tillit til rettssystemet i landet. Afghanistan fortsetter å være en utrolig svak stat, med en utslitt befolkning som lever i frykt, mener Gjørv.

Korrupsjon og maktkamp

Afghanistans president, Ashraf Ghani, har fått ros fra vestlige ledere for måten han har styrt landet på siden han kom til makten i fjor. Da han ble innsatt i september, kom den ferske presidenten med ambisiøse løfter om reform, utvikling, slutt på fattigdom, opprydding i rettssystemet og kamp mot korrupsjonen i landet.

Nettopp korrupsjonen er en av de største plagene i Afghanistan. Korrupsjonsjegeren Transparency International plasserer landet helt i verdens bunnsjikt. Med en vaklende regjering og Taliban på offensiven kan det bli vanskelig for Ghani å få gjennom visjonene for sitt land

- Afghanistan finnes ikke som en enhet. I regionene finnes myndigheter som skaper uro, og det finnes i det hele tatt mange makthavere spredd rundt i landet. Regjeringen har aldri hatt kontroll over hele landet, men det blir interessant å se om regjeringen vil klare å beholde kontrollen over de delene av landet der de faktisk styrer, sier Gjørv.

- Lovet for mye

De militære operasjonene hadde som mål å fjerne Taliban fra makten og få en slutt på at Afghanistan ble betraktet som et fristed for terrorister. Man skulle innsette en folkevalgt regjering og stabilisere landet.

Gjørv mener Vestens intervensjon tente et håp blant befolkningen om at de nå endelig skulle kunne få bygge opp en velfungerende stat i landet.

- Hovedinntrykket er at mange afghanere syntes det var bra at vi gikk inn. Det vokste fram et håp om at man skulle kunne bygge opp en ny stat etter Taliban-regimet, en drøm om en velfungerende stat som gjenspeilet afghanske verdier. At folk kom tilbake fra eksil fordi de følte landet hadde blitt tryggere forsterket positivismen, mener hun.

Samtidig mener hun NATO lovet for mye da de gikk inn i landet. Å stabilisere Afghanistan har vist seg å være vanskeligere enn forventet.

- Folket hadde store forhåpninger, og det virker som om de håpet på litt for mye. Lovnadene vi kom med var altfor store. Man kan ikke bygge opp et land på så kort tid. 13 år er ingenting i en slik sammenheng, mener Gjørv.