I dag stemmer FNs 193 medlemsland over n i prinsipper som skal bedre håndteringen av gjeldskriser i framtida: Det handler om restrukturering av gjeld basert på mer åpenhet, bærekraftighet, nøytralitet og samarbeid mellom kreditorer.
– Dette er grunnleggende prinsipper som Norge bør kunne stille seg bak, sier Maren Hemsett, leder i SLUG, Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.
Ikke avgjørt
Også den prisbelønnede økonomen Thomas Piketty støtter forslagene. Sammen med en rekke økonomer ber han i The Guardian europeiske ledere om å stille seg bak forslaget.
Men fra det norske Utenriksdepartementet er tonen nølende. I går hadde politisk ledelse fortsatt ikke bestemt seg for hva Norge vil stemme.
«Norge ønsker å være en konstruktiv brobygger for å fremme ansvarlighet, skriver statssekretær Tone Skogen (H) i en e-post.
Forslaget har ifølge SLUG vært klart i en snau måned.
Det er for å unngå gjeldskriser som i Hellas og Argentina, at sistnevnte i fjor lanserte forslaget om å bringe inn FN. Den gang stemte 124 land for forslaget om å få på plass en gjeldslettemekanisme i FN. Den gang valgte Norge å stemme avholdende til forslaget. Norge var lenge ledende i arbeidet for internasjonalt gjeldsslette, og har arbeidet fram prinsipper for ansvarlig lånetaking i FN.
Gjeldsbevegelsen er skuffet over den nye regjeringens innsats
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!
Venstre med
– Regjeringen har ikke levd opp til forventningene våre. Før de var avholdende under avstemningen i fjor, hadde de ikke jobbet aktivt for noe som helst, sier Maren Hemsett.
Det er i all hovedsak verdens fattige stater som ber om en ny måte å håndtere gjeldskriser på, mens rike land som USA og deler av Europa setter seg på bakbeina.
Også regjeringens støtteparti Venstre mener Norge bør stemme ja i dag.