Verden

Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet

KRONIKK: Det er mange grunner til at et «krevende» tema bør tas opp med kinesiske myndigheter.

Forfatterne av denne kronikken er Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Den norske Tibet-komite, Norsk PEN og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Det er en historisk stor og topptung deltakelse fra norske selskaper i den norske delegasjonen på omkring 200 mennesker som skal til Kina. Norsk næringsliv skal med stor tyngde introduseres og introdusere seg i Kina. Det er bra for Norge at det settes inn ressurser på dette, men det må ikke skje på bekostning av menneskerettighetene. Kraften i satsingen er også et klart signal om at det er nå premissene legges. Man kan vanskelig tenke seg en tilsvarende kraftfull markering fra norsk side i overskuelig fremtid.

Statsministeren og Utenriksdeparte¬mentet har likevel gjort det klart at de ikke vil ta opp menneskerettigheter under denne reisen til Kina. Regjeringen mener at menneskerettigheter er et «krevende» tema og at det vil være klokt at man utsetter å snakke om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Målsettingen skal nå være å skape tillit. Det skal etableres «kanaler og mekanismer» for dialog og videre samarbeid.

For oss fremstår dette som en klar nedprioritering av menneskerettighetene i norsk Kina-politikk. Utenriks-ministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det har skjedd en full normalisering av forholdet til Kina og at det ikke er noe til hinder for å snakke om alle temaer, herunder menneskerettigheter, i vårt forhold til Kina. Men det er åpenbart slik at norske myndigheter likevel vurderer dialog om menneskerettigheter som en trussel mot markedsadgang for norske bedrifter. I møte med denne «trusselen» velger statsministeren og utenriksministeren å utsette alle menneskerettighetsspørsmål. Dette sender et farlig signal til kinesiske myndigheter, nemlig at norske myndigheter lar seg presse dersom handelspolitikken ligger i potten.

Dersom regjeringen virkelig mener at menneskerettighetsspørsmål skal tas opp i den fremtidige dialogen, må de si klart fra om det nå. Det kan umulig være klok utenrikspolitikk å innlede et langsiktig samarbeid uten å være tydelig på hva norske myndigheter mener er de viktigste temaene i dialogen. Vi tror ikke kinesiske myndigheter vil ha respekt for en norsk regjering som ikke tør å flagge sine sentrale utenrikspolitiske interesser. De «kanaler og mekanismer» som nå skal opprettes vil heller ikke bli særlig nyttige for dialog om menneskerettigheter dersom det ikke helt fra starten gjøres klart at det er Norges intensjon å bruke dialogen til nettopp dette.
Det er mange grunner til at menneskerettigheter bør tas opp med kinesiske myndigheter. Norge har en lang tradisjon for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og vi må huske at normaliseringen av den norsk-kinesiske relasjonen ikke har skjedd fordi menneskerettighetssituasjonen i Kina har bedret seg. Tvert om. Utviklingen i Kina har vært negativ i de seks årene som har gått siden fredsprisen til Liu Xiaobo. Norske myndigheter og norsk næringsliv møter derfor et Kina hvor menneskerettighetssituasjonen er dårligere enn for seks år siden. Dette gjelder blant annet en alarmerende opptrapping av forfølging, trakassering og fengsling av regimekritikere, herunder kinesiske advokater; begrensninger i ytringsfriheten; omfattende sensur og overvåkning; inngrep i religionsfrihet diskriminering av tibetanere og uigurer; og omfattende bruk av dødsstraff.

Videre har det i de siste seks årene skjedd en rivende utvikling når det gjelder forventningen om at næringslivet skal respektere menneskerettighetene og at staten har et ansvar for å beskytte mot krenkelser fra næringslivet. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter kom i 2011, og samtidig ble OECDs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv revidert for å reflektere disse forventningene. I 2015 ble dette fulgt opp i Norge med regjeringens nasjonale handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter. I denne planen forplikter regjeringen seg blant annet til å «jobbe for at bestemmelser om respekt for menneskerettigheter, herunder ivaretakelse av arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og miljø, inkluderes i bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler» og samtidig fremheves næringslivets selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er viktig å gi norsk næringsliv klar beskjed om at regjeringen støtter deres arbeid med å fremme menneskerettigheter i møtet med den kinesiske virkeligheten. Derfor er det både naturlig og viktig å ha fokus på menneskerettigheter i en reise hvor norsk næringsliv skal loses inn i Kina. Sagt på en annen måte: Ikke minst av hensyn til menneskerettighetsarbeidet til de norske bedriftene som deltar i delegasjonen må norske myndigheter tørre å løfte frem menneskerettigheter i dialogen med Kina og ikke nedprioritere og utsette dette.

Regjeringen har også forpliktet seg overfor Stortinget til å løfte frem menneskerettigheter i utenrikspolitikken. I St. meld. 10 (2014–2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenrikspolitikken heter det:
«Regjeringen vil føre en samstemt politikk der arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettighetene skal integreres i alle deler av utenriks- og utviklingspolitikken. Respekt for menneskerettighetene er et utenrikspolitisk mål, men også et middel for å oppnå varig utvikling og sikkerhet.»

Vi mener derfor at menneskerettigheter må tas opp under det norske besøket denne uken. Dersom det ikke gjøres vil det bli oppfattet både av kinesiske myndigheter, norsk næringsliv og andre som en nedprioritering av et område som ellers er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og regjeringens forventninger til næringslivet.

Tidligere i uken oversendte vi en oversikt over aktuelle menneskerettighetsproblemer og konkrete saker i Kina til statsministeren. Dette kan være et grunnlag for dialogen med Kina og en oppfordring om at det legges til rette for at disse spørsmålene og sakene inngår i dialogen med Kina, herunder at de «kanaler og mekanismer» som nå skal etableres er egnet til å sette fokus på slike temaer og saker.

Mer fra Dagsavisen