Den irske regjeringens innstendige bønn overfor folket har trolig hatt effekt: det meste tyder på at irene følger regjeringens anbefaling og støtter den omstridte økonomiavtalen om budsjettdisiplin i EU-landene under folkeavstemningen i dag.
Mange vet ikke
I en nylig måling sier 39 prosent at de vil stemme ja og 30 prosent at de vil stemme nei. Men hele 22 prosent har ennå ikke bestemt seg, og det er disse kampen har stått om de siste dagene. De resterende vil ikke stemme, viser målingen som ble publisert i The Irish Times for få dager siden.
Men regjeringen tør ikke ta noe resultat for gitt, og statsminister Enda Kenny gikk i helgen ut med en direkte henvendelse til folket via en tale på TV, der han advarte mot konsekvensene av å stemme imot den omstridte avtalen som 25 av de 27 EU-landene ble enige om i desember i fjor. Avtalen skal sikre sterkere budsjettdisiplin i hvert enkelt land, for å redusere budsjettunderskuddene
Regjeringen legger vekt på Irlands behov for stabilitet.
- Om vi avviser avtalen vil det bringe usikkerhet i en tid der Irland definitivt ikke trenger det, sa Kenny.
- Stabilitetsavtalen er et verktøy for å unngå at feilene fra fortida blir begått igjen, skriver Kenny i et innlegg i The Irish Times.
Statsministeren mener avtalen er en forutsetning for at Irland skal være sikre på å få fortsatt økonomisk hjelp fra EUs stabilitetsfond. Nettopp lån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) måtte til da den økonomiske krisen toppet seg i Irland høsten 2010. Regjeringen frykter også at utenlandske investorer vil bli skremt fra Irland uten avtalen.
Sinn Féin stormer fram
I motsetning til tidligere folkeavstemninger om EU-avtaler, vil ikke et irsk nei stanse innføringen av denne avtalen i EU for øvrig. Det kreves kun ratifisering i 12 land for at den skal kunne settes ut i livet. Men et nei til avtalen kan få direkte konsekvenser for Irland, og også svekke tyngden i avtalen, som allerede er svært omstridt. Irene er det eneste folket som blir bedt om å stemme over fiskalpakten i en folkeavstemning.
Storbritannia og Tsjekkia valgte å holde seg utenfor avtalen da den ble laget i fjor høst. En rekke stemmer i Europa har de siste månedene uttrykt sterk skepsis til innholdet i avtalen. Motstanden ble kraftig styrket etter at sosialisten François Hollande vant valget i Frankrike. Hollande har tatt til orde at Europa skal tilrettelegge mer for økonomisk vekst enn det Angela Merkel, som har stått i spissen for avtalen, har gjort.
Skepsisen har også nådd Irland med full tyngde, og nei-siden har gått fram de siste ukene. I Irland er det partiet Sinn Féin som målbærer motstanden, og partiet har stormet fram på meningsmålingene. Leder Gerry Adams mener avtalen vil føre til flere velferdskutt og skatteøkninger, som ikke vil stimulere til økonomisk vekst.
- Det er en dårlig avtale. Det gir ingen sosialøkonomisk gevinst, og stimulerer ikke til å få folk tilbake i jobb. Og den sørger for at innstrammingene vil fortsette, sier Gerry Adams som har tilbrakt de siste dagene på turné i landet for å sanke nei-stemmer. Sinn Féin har lenge vært et parti man forbinder med konflikten i Nord-Irland, men Adams har fanget irer fra ulike lag med sin motstand mot avtalen. Men tanken på hva som kan skje med Irland dersom man avviser avtalen, fører altså trolig til et ja. Det irske folket har levd med økonomisk usikkerhet i flere år nå, og ser ut til å la seg overtale av regjeringens argument om å velge det tryggeste.
asne.gullikstad@dagsavisen.no
