Annonse

Nobelkomiteens leder: - Dypt uenig med Brende

Utenriksminister Børge Brende (H) har kalt tilhengere av atomvåpenforbud populistisk og et spill for galleriet. – Jeg er dypt uenig, sier Nobelkomiteens leder.

Annonse
Verden

Av: Ida Madsen Hestman og NTB

Reaksjonen på årets fredsprisvinner kom først fredag kveld fra den norske utenriksministeren, som tidligere har omtalt arbeidet til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) som populistisk.

– Statsministeren og jeg har gratulert ICAN, men vi kan ikke støtte et forbud i FN mot atomvåpen når ingen av de landene som har atomvåpen, er med. Og så lenge de landene har atomvåpen, så må NATO ha det, sier Brende i en kommentar til TV 2 om årets fredsprisvinner. Brende (H) mener forbudsvedtaket mot atomvåpen som fredsprisvinner ICAN har fått gjennom i FN, kan svekke pågående prosesser. 

– Dette er rett og slett et slag i lufta om forbundet ikke har med seg de som har atomvåpen. Hva bidrar et forbud til? Det eneste som hjelper, er å få med seg atomommaktene på en nedrustningsavtale. Det må være gjensidig og irreversibelt, uttalte han til NRK Dagsrevyen fredag kveld.

– Det vi bør ha fokus på, er at Kim Jong-un og ikke-statlige aktører ikke får tak i atomvåpen. Det er ikke-spredning som er viktig, sier han.

Komitéleder Berit Reiss-Andersen er dypt uenig med Brende.

– Alle politiske prosesser må begynne et sted, sier hun til NTB.

ICAN har jobbet for at alle land skal slutte seg til en FN-traktat om forbud mot atomvåpen. Traktaten ble stemt fram av 122 land i FN i sommer. Norge stemte imot og har ikke satt sin signatur på den. Brende sier han fremdeles mener det var en riktig avgjørelse.

 

– NATO må også ha atomvåpen

I april tidligere i år uttalte Brende seg om arbeidet med å få FN til å vedta en traktat om forbud mot atomvåpen, der ICAN har ledet an. At Norge nektet å delta i forhandlingene om et slikt atomvåpenforbud i FN, var et «klart veivalg mot populisme og enkle løsninger» på komplekse problemer, sa han den gang. Han unnlot å svare på spørsmål om han fortsatt mente atomvåpenforbud var populistisk til NRK. På samme spørsmål fra TV2 svarte Brende:

– Det jeg sa, var at forbudsinitiativet i FN var et slag i løse lufta. Hva vil et vedtak om forbud hjelpe hvis ingen av dem som har atomvåpen skal være med? Hvis Norge, som medlem av NATO, skulle stemt for et forbud, ville det innebære at Norge måtte si at NATO måtte avskaffe sin atomstrategi samtidig som vi skal se på at andre land har atomvåpen. Det jeg er for, er at alle driver nedrustning, og at alle kan kontrollere at den nedrustningen skjer. Norge står stødig i sitt ankerfeste i NATO, og så lenge det er slik at andre land har atomvåpen, må NATO også ha det, sier Brende.

Les også: ICAN Norge: – Håper prisen vil legge press på regjeringen

Les også: – Skjebnens ironi at ICAN får prisen i Norge, som ikke undertegnet atomvåpenforbudet

Les også: Noble penger i skitten business

 

–Forbud nødvendig del av løsningen

All erfaring tilsier at et forbud er en del av løsningen, sier Reiss-Andersen etter at hun fredag formiddag kunngjorde at årets fredspris går til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN). Hun viser til erfaringene med forbud mot landminer, klasevåpen og biologiske og kjemiske våpen.

– Atomvåpen og atomnedrustning er en betydelig større utfordring, men jeg kan ikke se noe annet enn at et forbud er en nødvendig del av løsningen, fortsetter hun.

– Vi må huske at stater representerer folk, og folk ønsker ikke atomvåpen. Jeg tror ikke atomstatene på sikt vil være immune mot et krav blant folk om at vi må gjøre en reell fremgang i nedrustningsarbeidet, fortsetter Reiss-Andersen.

Hun minner om at atomvåpen utgjør en fare på flere vis.

– Vi må ikke glemme at atomvåpen i dag kan være gjenstand for hackerangrep, cyberangrep og menneskelige feil og prøvesprenginger som kan skade oss selv om ikke våpnene brukes i en konflikt, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

 

Annonse