Annonse
Caroline Criado-Perez besøker New York for første gang for å delta på et møte om hatefulle ytringer. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Netthat et globalt problem

TRUSLER: Netthat rammer kvinner og minoriteter over hele verden. Britiske Caroline Criado-Perez stengte Twitter-kontoen sin etter tusenvis av brutale voldtekts- og drapstrusler.

Annonse
Verden

NEW YORK (Dagsavisen): TV 2s dokumentar «Kvinne, jeg hater deg» denne uka, skapte sterke reaksjoner i Norge. Også i resten av verden rammes kvinner og minoriteter av netthat - det har 29 år gamle Caroline Criado-Perez fått erfare.

Det begynte med et triumferende intervju på et av Storbritannias nyhetsprogrammer i sommer. Caroline Criado-Perez var glad, men også overrasket over at hun hadde vunnet fram med kravet om at forfatteren Jane Austen skulle få pryde plassen på britenes tipund-seddel. Uten Jane Austen på seddelen, ville det bare vært menn avbildet på Storbritannias valuta. En viktig liten seier, men ikke særlig kontroversiell, tenkte Criado-Perez.

Få dager etter kom truslene.

 

Nekter å tie

- På det verste fikk jeg mange hundre trusler om dagen. Hvert minutt. Om hvordan de skulle voldta meg, detaljerte beskrivelser av hvordan overgrepene, volden og til slutt drapet skulle skje, forteller Caroline Criado-Perez til Dagsavisen.

29-åringen besøker New York for første gang for å delta på et møte om hatefulle ytringer, arrangert av International Peace Institute i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling. Hun snakker med stor ro om de brutale og svært detaljerte truslene hun mottok for sitt engasjement.

- Jeg skal spare deg for detaljene. Men de var ille, sier hun.

Nesten alle truslene kom via nettstedet Twitter. De fleste var fra anonyme brukere, men noen var også fra menn med fullt navn.

- Hvor kommer alt hatet fra?

- Det er kulturelt betinget. Vi lever i en kultur der menn får reaksjoner hvis de sier noe kontroversielt, mens du som kvinne blir hatet fordi du simpelthen er synlig, sier Criado-Perez.

I løpet av tre uker i juli og august fikk hun mange tusen voldtekts- og dødstrusler. Hun anmeldte de verste truslene. To menn ble arrestert, men hatmeldingene fortsatte. 4. September fikk hun nok og deaktiverte twitter-kontoen sin. Hun måtte ha en pause fra hatet, men nekter å tie stille. Også mange kvinner tok kontakt med 29-åringen da det stormet som verst: Mange hadde opplevde det samme. Mange orket ikke kjempe.

 

Netthat

Med økt internettbruk har mengden hatefulle ytringer på nett gått opp de siste årene. Nettstedene Twitter og Facebook har begge fått kritikk for sin håndtering av diskriminerende og truende innlegg. Etter at Twitter ikke tok grep for å stoppe bølgen av trusler mot Caroline Criado-Perez, startet aktivister i Storbritannia en boikott av selskapet. Både Facebook og Twitter er nødt til å gjøre mer, mener Criado-Perez.

- Dette er selskaper som tjener enorme summer og de har et ansvar for brukerne sine. Men de fleste av disse selskapene er også drevet av hvite menn - de kan vanskelig forestille seg hvordan det er å hele tida ha trusselen om voldtekt hengende over seg, sier Criado-Perez.

Internett og sosiale medier skaper en ny plattform for hat og grupper som finner og oppmuntrer hverandre. Men selve hatet er ikke nytt, påpeker 29-åringen.

Sammen med en kollega har hun startet nettstedet The Womens Room, som registrerer kvinnelige eksperter og kilder. Bare 25 prosent av kildene sitert i britiske medier er kvinner, sier Criado-Perez. Hun mener det skaper grobunn for hat.

- Mange hvite unge menn tror de har en slags rett til å styre verden. De er ikke vant til å se kvinner eller minoriteter i maktposisjoner og gyver løs på oss når vi tar plass, sier Criado-Perez, som tror flere kvinner i det offentlige ordskiftet og maktposisjoner vil føre til færre hatytringer.

 

Debatt i Facebook

Arbeidet med å stoppe hatefulle ytringer er en pågående, svært vanskelig prosess, medgir Facebooks Sarah Wynn-Williams, leder av selskapets avdeling for global offentlig politikk. Facebook har over en milliard brukere over hele verden, og har ansatt moderatorer som reviderer innlegg folk mener er offensive. Mange mener selskapet ikke gjør nok.

- Vi har en robust definisjon av hatefulle ytringer. Men vi tar imot forslag til hvordan vi kan håndheve det, rent operasjonelt sett, sier Wynn-Williams til Dagsavisen.

Hun sier det også er debatt innad i selskapet om hvor grensen skal gå.

- Først og fremst er det jo fantastisk å koble så mange mennesker. Vi vil ha så få barrierer som mulig, sier Wynn-Williams.

 

Balansegang

Balansegangen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer kan være hårfin. Aidan White, leder av The Ethical Journalism Network vil ha kampen mot hatefulle ytringer på den globale dagsorden, og håper arbeidet med nye tusenårsmål etter 2015, vil inkludere et mål om å bli kvitt hatefulle ytringer fullstendig.

- Det nytter ikke å skylde på media eller hatgrupper så lenge politikere ikke selv går i spissen for å gjøre noe med det, sier White.

Caroline Criado-Perez er skeptisk til forslaget, men glad for debatten.

- Først og fremst må vi snakke om det. Bare ved å anerkjenne at det er et problem, kan vi begynne arbeidet med å løse det.

Om få dager må hun aktivere Twitter-kontoen sin igjen, for ikke å miste tilgangen. Hun er usikker på hva hun skal gjøre, og forventer flere trusler. Men hun vil ikke la dem vinne.

- Jeg vet ennå ikke om jeg skal gjenopplive Twitter-kontoen. Men tie, det skal jeg uansett ikke.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Annonse