Nærmer seg en myk brexit

– Britene er nærmere en myk brexit enn de noen gang har vært siden Theresa May varslet at det ville bli en hard brexit, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til Dagsavisen.

Vil ha myk brexit

I går ble den tredje runden med forhandlinger mellom EU og Storbritannia fullført i Brussel. Forhandlingene handler foreløpig om selve atskillelsen, mens diskusjoner om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU skal komme i gang først senere. Likevel er dette sentralt i den britiske debatten, idet Storbritannia går inn i en høst med harde kamper om EU-utmeldingen.

I helgen kom en betydningsfull kunngjøring fra opposisjonspartiet Labour: går inn for at Storbritannia fortsetter som en del av det indre marked etter at landet har gått ut av EU i 2019.

Labour foreslår dette for en overgangsperiode på to eller fire år, men med mulighet for å fortsette også etter dette dersom EUs regler rundt fri bevegelse løsnes på.

Signaler fra EU

Snuoperasjonen var oppsiktsvekkende: Med det nye signalet markerer Labour en klar avstand til statsminister Theresa May, som har sagt at brexit skal bety en full utgang, inkludert at landet går ut av det indre markedet – altså en løsning som vil gjøre britene enda mer frakoblet EU enn Norge.

Men det er flere elementer som har gjort at det nå er mindre sannsynlig enn før at Storbritannia ender opp med en hard brexit, mener Jan Erik Mustad.

– Det handler også om signalene fra EU, som mener den britiske regjeringen må dempe retorikken om en hard brexit dersom man skal komme noen vei i forhandlingene, sier Mustad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spriker

Theresa May fikk svekket sitt mandat da De konservative mistet flertallet i valget i juni, noe som også har bidratt til at regjeringens forhandlingsposisjon er svekket overfor EU. EU mener Storbritannias regjering kommer med krav og ønsker som ikke er forenlig med et klart brudd med EU.

Mustad påpeker at den britiske regjeringen på den ene siden sier den vil ha en hard brexit, men i realiteten kommer med ønsker som forutsetter en tett kobling.

– Et eksempel er hva som skal skjer med grensen mellom Irland og Nord-Irland: den britiske regjeringen ønsker ingen hard grense, den vil beholde den som i dag, men dette er ikke forenlig med en hard brexit. Den britiske regjeringen har kommet med en rekke utspill som peker i retning av en myk brexit, uten at «myk brexit» blir nevnt. Den snakker stadig mer om overgangsløsninger. Mange konservative politikere vil ha en slags tilvenningsperiode der man kan «akklimatisere seg», sier Mustad.

Blant annet har regjeringen sagt at Storbritannia skal ut av tollunionen, men nylig har den likevel gått inn for en overgangsperiode med en fortsatt tilknytning til tollunionen etter utmeldingen i 2019.

Var uklar

Det var i en artikkel i avisen Observer at Labours skygge-brexitminister Keir Starmer klargjorde hva slags utmelding ønsker. Fram til nå har Labour, og ikke minst leder Jeremy Corbyn, som aldri har vært noen EU-entusiast, blitt kritisert for å ha vært uklar rundt hva partiet ønsker. Flere pro-EU-folk i partiet har lenge argumentert for at landet bør fortsette å være med i det indre marked, slik blant annet Norge er uten å være EU-medlem. Disse tar klargjøringen fra ledelsen imot med åpne armer.

Men de nye signalene vekker også reaksjoner: Labours medlemsmasse er sterkt splittet i brexit-spørsmålet. Mens urbane Labour-velgere særlig i London var overveiende på «remain»-siden, stemte mange av partiets velgere i arbeiderklassen for brexit.

Graham Stringer, euroskeptisk parlamentsrepresentant fra Labour, kaller Labours strategiendring «et svik mot velgerne».

– Vi burde styrke den britiske forhandlingsposisjonen. For øyeblikket er vi med på å svekke den, sa han til The Financial Times denne uka.

Jan Erik Mustad tror klargjøringen var klok.

– Jeg tror det var veldig lurt av Labour å komme ut med en klar posisjon. Signalene fra EU og en viss endring i opinionen er nok noe av grunnen: man ser at en hard brexit kan bli vanskelig å oppnå med de kravene man stiller, og at en annen tilnærming kan være lurt, sier Mustad.

Det er også parlamentsmedlemmer innen Det konservative partiet som ønsker en myk brexit, men det sitter langt inne for disse å gå imot regjeringens linje. Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet er pro-EU-partier som også ønsker en myk brexit om man nå først skal ut.