Nå er han like upopulær som Trump på hjemmebane

I går passerte Macron sine 100 første dager som president. Men ifølge det amerikanske nyhetsmediet Vox er lederen Europa så som «anti-Donald Trump» nå omtrent like populær innad i eget land som Trump.

På en IFOP-måling om oppslutningen rundt presidentefaller han fra 64 til 54 prosent i oppslutning i juli. På en YouGov-måling går han fra 43 til 36 prosent. Det er det mest dramatiske fallet på 20 år, siden Jacques Chirac popularitetsfall i 1995, ifølge IFOP.

Denne uka gjester han Østerrike, Romania og Bulgaria for å diskutere konkurransen øst-europeiske arbeidere utgjør mot fransk arbeidskraft, et brennhett tema i EU, som Macron ønsker å reformere.

Forventningene er skyhøye til den nye presidenten. På målingene scorer han derimot dårligere enn sin upopulære forgjenger, François Hollande, som hadde 46 prosent oppslutning etter 100 dager. Nedgangen skjer før den omstridte reformen av arbeidslivet legges fram 31. august. Det er ventet store protester i gatene i september.

Les også: Macron: Hvem er han egentlig?

Men hvordan har Macron rukket å bli så upopulær? Her er tre forklaringer.

1. Reformene

– Med den type reformer av fransk økonomi som han har lagt opp til er det ikke veldig overraskende at han blir upopulær. For at meningsmålingene skal snu, må han raskt kunne vise til i alle fall noen positive resultater, sier Pernille Rieker, Frankrike-forsker ved NUPI, til Dagsavisen.

Bloomberg melder at troen på økonomien er høyere enn på seks år, og det skapes flere jobber i privat sektor. Macron vil bli målt på om han gjennomfører reformene. Den viktigste testen blir kanskje den av arbeidslivet. Macron mener nøkkelen til å sette fart på fransk økonomi er en mer fleksibel regulering av arbeidslivet. Han vil svekke fagforeningenes forhandlingsmakt, med flere forhandlinger på bedriftsnivå, samt gjøre det lettere å ansette folk og gi dem sparken. Loven som åpner for reformen ble vedtatt 2. august. Opposisjonen beskylder Macron for å drive en «aggressiv gjennomføring» av reformen i løpet av sommeren. Venstresiden har klaget loven inn for Grunnlovsrådet for å være grunnlovsstridig. Macron vil ta reformen igjennom, uten en grundig behandling i nasjonalforsamlingen, noe Grunnloven åpner for i enkelte tilfeller.

Under Macron har unntakstilstanden etter terrorangrepene i Frankrike blitt forlenget for sjette gang, fram til 1. november. Lovendringene har fått kritikk fra menneskerettighetsmiljøet, og 500 forskere har undertegnet mot «et tilbakeslag for rettsstaten». De frykter at midlertidige unntak fra menneskerettighetene blir permanente.

Men utad er den nye regjeringen fornøyd. Presidenten har fått igjennom flere lover: I tillegg til den om arbeidslivet, er forbudet mot å ansette familie i nasjonalforsamlingen på plass. Macron har vist styrke mot Trump og Putin og lederskap på klimafronten. Macrons bevegelse har snudd opp ned på nasjonalforsamlingen, der tre av fire av bevegelsens representanter er nye ansikter, 47 prosent er kvinner, og kun halvparten har drevet med politikk før. Middelklassen, med arbeid i offentlig sektor, har tidligere dominert nasjonalforsamlingen. Men 70 prosent av En Marche-politikerne er fra øvre middelklasse, med CV-er som er dekket av mastergrader og erfaring fra oppstartsbedrifter, ifølge en studie fra Luc Rouban.

Færre enn 10 prosent kommer fra arbeiderklassen. Mange av En Marche-politikerne deler presidentens syn på et arbeidsliv der det både blir lettere å gi folk fyken og å ansette dem.

Les også: – Bare Macron kan samle oss

2. Konfliktene

Ikke mindre enn tre ministre har måttet gå. I tillegg har regjeringen arvet et solid budsjettunderskudd, som sprenger EUs krav om at underskuddet ikke skal overstige tre prosent. For å blidgjøre Tysklands Angela Merkel og Brussel, må regjeringen slipe sparekniven allerede i år. Militæret må ta den største støyten. Det likte forsvarssjef Pierre de Villiers dårlig og gikk av i protest, etter å ha fortalt Macron at han ikke lot seg «kødde med». Presidenten ble beskyldt for å være autoritær da han minnet forsvarssjefen på hvem som var sjefen.

Regjeringen varsler kutt i boligstøtte til 800.000 franskmenn, der mange er fattige og studenter. Macron tar fra de fattige og gir til de rike, hevder La France Insomise, på ytre venstrefløy. Presidenten ønsket også å gi sin ektefelle Brigitte Macron offisiell status som førstedame i en lønnet stilling. Men det vil ikke franskmennene. 300.000 har underskrevet i protest.

Internt i En Marche-bevegelsen er heller ikke alle fornøyd. Medlem Tiphaine Beaulieu kaller bevegelsen for «gigant-svindel», ifølge Le Figaro. Manglende demokrati, for lite lytting til grasrota og rot i organisasjonen, hevder noen medlemmer som gjør opprør.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

3. Lederstilen

Macron får kritikk for å styre regjeringen som en bedrift, ifølge Le Figaro. Er du minister for Macron, er det best å holde seg i nærheten av telefonen: Det skal ikke være uvanlig at han ringer ministre klokka ett eller to om nettene. Presidenten har uttalt at han vil styre som Jupiter, den romerske guden: hevet over den daglige politikken. Macron ønsker å gjenopprette respekten for presidentembetet.

– Han har en lederstil som blir oppfattet som mer enerådende enn mange kanskje hadde forventet, sier Rieker.

I valgkampen la Macron opp til dialog og forsøk på å finne kompromisser. Som president har han derimot fremstått som en litt mer kompromissløs leder som er opptatt av å vise handlekraft. Hollande som ble oppfattet som svak, sier forskeren. Den ferske presidenten får også kritikk for å begå for mange velregisserte kommunikasjonsstunt – og snakke for lite med journalister.

– Det slår tilbake nå, fordi det ikke passer med franske institusjoner, der alt til sjuende og sist går tilbake til presidenten, sier Pierre Briancon, Politicos Paris-korrespondent.

Les også: Macron vil styrke samarbeidet med Russland