Når pengene tar over

NEW YORK (Dagsavisen): Miljøorganisasjoner har noen. Det samme har USAs fagforeninger. Selv speideren har et par lobbyister på plass i Washington DC. Men det klart største flertallet lobbyister i USA jobber for næringslivet. Av de 100 største lobbygruppene på Capitol Hill, lobber 95 av dem på vegne av store selskaper.

– Demokratiet vårt er ute av balanse, sier Lee Drutman, forfatter av boka «The Business of America is Lobbying», og førsteamanuensis ved John Hopkins University i Washington DC.

LES OGSÅ: Vil ha kontroll på lobbyistene

Store penger

Det vakte oppsikt da det kom fram at demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton har som mål å samle inn over to milliarder dollar til valgkampen i 2016. Men årlig bruker amerikanske selskaper langt mer penger på å påvirke politikerne. Ifølge organisasjonen Open Secrets, som jobber for åpenhet i lobbyindustrien i USA, jobbet 11.800 lobbyister med å påvirke amerikanske politikere i 2014. Prislappen var over 3,24 milliarder dollar.

Amerikanske velgere er bekymret over innflytelsen penger har i Washington DC. 87 prosent sier det er «ekstremt viktig» å redusere statlig korrupsjon. På lista over hvem det amerikanske folk har minst tiltro til, er politikerne i Kongressen bare slått av lobbyistene. Men problemet er ikke lobbyister i seg selv, sier Lee Drutman.

– Folk har misforstått når de misliker lobbyisme. Det er en del av demokratiet. Problemet er at interessene til én gruppe, altså næringslivet, dominerer lobbylandskapet så voldsomt. For hver dollar fagforeninger eller offentlige interessegrupper bruker på lobbyisme, bruker næringslivet 34 dollar, sier Drutman.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Ubalanse

Lobbyister har en finger med i så godt som alle lover som skrives:

– De har fått tomatsaus på pizza til å defineres som en grønnsak. De har skrevet store deler av Obamas helsereform. De er grunnen til at USAs skattelov inneholder 3,9 millioner ord, og er seks ganger lenger enn Leo Tolstojs roman «Krig og Fred», sier forfatteren.

Han har selv jobbet for en kongressmann i Washington DC. Han beskriver høyt tempo og for få ansatte.

– Fordi alle er overarbeidet, lener de seg på lobbyister, sier Drutman.

LES OGSÅ: Listhaugs hemmelige oppdrag for First House

Liten tid

Det er et av hovedproblemene, mener Drutman: Et underfinansiert offentlig apparat som ikke har kapasitet til å gjøre jobben sin uten hjelp fra lobbyister.

Siden 1980 har antall ansatte i Kongressen gått ned med en tredjedel. Samtidig har lobbyindustrien eksplodert.

– Mange i Kongressen vet ikke hva de driver med. Og lobbyistene er over alt.

Jussprofessor ved Fordham University, Zephyr Teachout, mener industrien har vokst seg så stor blant annet fordi dilemmaet er vanskelig for amerikanske venstreliberalere: Hvis du elsker ytringsfrihet, vil du ikke begrense den, selv ikke for næringsliv eller lobbyister.

Amerikaneres forståelse av frihet har ikke alltid vært som den er i dag, påpeker hun.

– Det første grunnlovstillegget er noe av det beste vi har. Men det kan også brukes for å underminere friheten selv, sier Zephyr.