Verden

Møter hindre før brexit

Hindre på en rekke felter ligger i veien på Storbritannias vei ut av EU. En rettslig avgjørelse i høst kan sette kjepper i hjulene for hele prosessen.

Bilde 1 av 2

To måneder etter folkeavstemningen om EU er det langt igjen før prosessen med en utmelding virkelig kommer i gang.

Statsminister Theresa May har nettopp kommet hjem fra sommerferie i Sveits, og utfordringene står i kø for den nyvalgte statsministeren som har fått den enorme oppgaven med å lede landets vei ut av EU.

Først av alt kommer et rettslig hinder i høst, da en domstol skal avgjøre om regjeringen trenger parlamentets godkjennelse for å iverksette den formelle utmeldingsprosessen.

Her er noen av utfordringene som venter May og hennes regjering på veien mot brexit:

Praktisk forarbeid

Regjeringen har etablert to nye departementer skreddersydd for den store oppgaven med å gå ut av EU: Et eget brexit-departement som skal ta seg av utmeldingsprosessen av EU, og et departement for internasjonal handel – et område man nå må finne nye avtaler på. Brexit-departementet ledes av David Davis og handelsdepartementet av Liam Fox; begge personer som var sentrale i Leave-kampanjen.

Men så langt er staben langt fra fulltallig. Fremdeles mangler nesten halvparten av de ansatte byråkratene og et permanent lokale, meldte The Guardian nylig, og skrev samtidig at flere møter fortsatt finner sted på kaffekjeden Starbucks.

Intern dragkamp

Selv om utmeldingsspørsmålet ble avklart med folkeavstemningen i juni, er det fortsatt diskusjon rundt hvor raskt og hvordan Storbritannia skal trekke seg ut, blant annet i Det konservative partiet. Statsminister Theresa May vil ikke ta i bruk artikkel 50 i Lisboa-traktaten på denne siden av nyttår. Selv om det forventes at det skjer neste år, muligens tidlig, kan det også gå mot slutten av året før det skjer, og de formelle utmeldingsforhandlingene innledes. Hvor raskt May ønsker å begynne er ikke klart. Men flere innen Det konservative partiet ivrer etter en kjapp utmeldelse fra EU, og ingen mellomløsninger; en såkalt «hard brexit».

Den konservative politikeren Iain Duncan Smith, en ivrig brexit-tilhenger og tidligere partileder, sier mange sentrale figurer i regjeringen ønsker en raskt iverksettelse av artikkel 50.

– Jeg har snakket med dem og er sikker på at disse, David Davis, Liam Fox og Boris Johnson, og statsminister også forresten – er veldig klare på at man må iverksette artikkel 50 så tidlig som mulig neste år, sa Duncan Smith til BBC i går.

Politisk motstand

Men kan regjeringen iverksette artikkel 50 i Lisboa-traktaten uten parlamentets godkjennelse først? Nei, mener enkelte, og en domstol skal i oktober vurdere dette. Blant annet har en gruppe britiske grasrotaktivister som bor i andre EU-land har snart nådd målet om 50.000 pund som skal dekke utgiftene til en behandling i retten. De mener britiske borgere ikke kan fratas rettigheter som følger med EU-medlemskapet uten at parlamentet godkjenner det.

– Dette vil bli et av de viktigste konstitusjonelle spørsmålene som noen gang er avgjort, sier professor Jeff King ved University College London til Bloomberg.

Spørsmålet kan ha stor betydning, fordi det ikke er gitt at det er flertall i parlamentet for å iverksette artikkel 50. Et klart flertall av parlamentsmedlemmene (73 prosent) ønsket å bli i EU. Det vil likevel være svært problematisk politisk å gå imot flertallet av folkets vilje, når man først har bedt om befolkningens mening. Utfallet av en slik avstemning er derfor ikke opplagt.

Blant dem som fortsatt vil «kjempe med nebb og klør» mot utmelding av EU, er Owen Smith, som nå stiller som lederkandidat for Labour mot Jeremy Corbyn. Owen mener befolkningen 23. juni måtte svare på noe de egentlig ikke visste hva var, all den tid den endelige avtalen med EU, som altså vil fastslå premissene for et Storbritannia løsrevet fra EU, ikke er avklart, og ikke engang påbegynt.

Owen krever en ny folkeavstemning eller et nytt parlamentsvalg etter at exit-avtalen med EU er framforhandlet – ellers vil han stemme mot ethvert forsøk på å aktivere artikkel 50.

– Vi visste ikke nøyaktig hva vi stemte over, sa Smith denne uka.

– Under mitt lederskap vil ikke Labour gi toryene en blankofullmakt, sa Smith. Smith ønsker med dette å markere seg mot Corbyn, som beskyldes for å ha vært svært halvhjertet i kampanjen for å bli i EU. I en direkte debatt med Corbyn torsdag beskyldte Smith Corbyn for å være direkte fornøyd med brexit-resultatet.

Det er imidlertid sittende leder Jeremy Corbyn som ligger best an til å valgt under avstemningen som pågår nå fram til 21. september.

Juridiske hindre

Men kan regjeringen iverksette artikkel 50 i Lisboa-traktaten uten parlamentets godkjennelse først? Nei, mener enkelte, og en domstol skal i oktober vurdere dette. Blant annet har en gruppe britiske grasrotaktivister som bor i andre EU-land har snart nådd målet om 50.000 pund som skal dekke utgiftene til en behandling i retten. De mener britiske borgere ikke kan fratas rettigheter som følger med EU-medlemskapet uten at parlamentet godkjenner det.

– Dette vil bli et av de viktigste konstitusjonelle spørsmålene som noen gang er avgjort, sier professor Jeff King ved University College London til Bloomberg.

Spørsmålet kan ha stor betydning, fordi det ikke er gitt at det er flertall i parlamentet for å iverksette artikkel 50. Et klart flertall av parlamentsmedlemmene (73 prosent) ønsket å bli i EU. Det vil likevel være svært problematisk politisk å gå imot flertallet av folkets vilje, når man først har bedt om befolkningens mening. Utfallet av en slik avstemning er derfor ikke opplagt.

Mer fra Dagsavisen