BERLIN (Dagsavisen): - Regjeringspartiene er rammet av et jordskjelv, konstaterer Panos Panagiotopoulos fra det konservative partiet Nytt demokrati etter at resultatet av søndagens valg i Hellas er klart.
Nytt demokrati er landets største parti, men tapte likevel stort. Det gjorde også sosialistiske Pasok som sammen med Nytt demokrati har dominert gresk politikk siden militærdiktaturets fall i 1974. De har den siste tida regjert sammen som en kriseløsning for å få Hellas ut av det økonomiske kaoset som herjer landet.
Mulig snarlig nyvalg
Den politiske elitens mageplask er starten på en ny ustabil og usikker periode i Hellas. Hvilke partier som vil utgjøre den nye regjeringen, er helt åpent. Koalisjonsdiskusjonene antas å bli så vanskelige at man allerede diskuterer muligheten for nyvalg om få uker.
Ansvaret ligger hos Nytt demokrati som største parti. Sammen med Pasok leter de nå etter mindre koalisjonspartnere som vil forsette med den EU-tro sparepolitikken og bli i eurosonen.
Men det er partiene som er imot den strenge sparekursen som er valgets store vinnere. Det bekymrer Europa og særlig Tyskland som er EUs fremste forkjemper for harde kutt og streng sparing for å få budsjettunderskudd og gjeld under kontroll.
Den tyske regjeringens melding til Hellas i går var derfor en innstendig oppfordring om at landets nye myndigheter må holde seg til sparekursen.
- Avtalene må følges. De er den beste veien framover for Hellas, sier Steffen Seibert, talsmann for den tyske statsministeren Angela Merkel.
Greske Joanna Kryona (23) mener valgresultatet er et klart signal fra folket om at de ikke godtar den forrige regjeringens sparepolitikk.
- De største partienes maktmonopol er brutt. Det synes jeg er veldig positivt. Men det er altfor tidlig å si hva som blir den nye linjen, først må vi få resultatet av regjeringsforhandlingene, sier hun til Dagsavisen.
Seier til venstre
En av valgets store overraskelser er venstrealliansen Syriza. Det tidligere marginale radikale partiet oppnådde mer enn tre ganger så høy oppslutning som i forrige valg og ble nest største parti.
Syriza vil droppe den allerede vedtatte spareplanen med EU.
- Partiene som signerte avtalen med EU og IMF er nå en minoritet. Folkets dom er at de er illegitime, sier leder Alexis Tsipras for Syriza.
Om ikke Nytt demokrati greier å danne en ny regjering i løpet av tre dager, går stafettpinnen over til det nest største partiet. Men det er høyst usikkert om Syriza vil greie å samle venstresiden. Kommunistene har allerede sagt nei til samarbeid.
Hvilke konsekvenser en eventuell venstreregjering vil ha for forholdet mellom EU og Hellas er også uklart. Syriza vil reforhandle spareavtalen med EU, men vil likevel fortsatt være med i eurosonen. At det går an å kombinere de to er en illusjon, sier forsker Heribert Dieter ved forskningsstiftelsen Vitenskap og politikk (SWP) i Berlin til Dagsavisen.
Om ingen av partiene greier å danne en regjering og det blir lyst ut nyvalg, blir trolig anti-EU-klimaet enda sterkere, tror forsker Asimina Michailidou ved ARENA Centre for europeiske studier ved Universitetet i Oslo.
- En ny valgrunde betyr mer press utenfra, noe som bare vil gjøre folk enda sintere, sier Michailidou.
Overgangsregjeringen med økonomen Lucas Papademos som statsminister hadde én stor oppgave - å skaffe bred enighet om EUs siste krisepakke som krever omfattende reformer og hard sparing fra greske myndigheter i bytte mot nye lån. Pengene blir utbetalt porsjonsvis etter hvert som Hellas oppfyller kravene i spareplanen.
En lengre regjeringsløs periode vil gjøre de økonomiske problemene større, mener Michailidou, både velgere og partiene vil ha mer å tjene på å samarbeide.
- Politikere viser seg ofte mer ansvarlige når de får makt enn når de er i opposisjon. Det er derfor ikke utenkelig at venstresiden vil moderere sin anti-EU-politikk om de kommer i regjering, sier hun.
Politikertrøtte eller spareleie?
EU-ekspert Heribert Dieter mener valgresultatet i Hellas egentlig ikke sier noe som helst om hva grekerne vil. Er de etablerte partienes nederlag et uttrykk for at grekerne sier nei til mer kutt og sparing eller betyr det heller bare at de er lei av de gamle politiske elitene som har styrt landet de siste 40 årene?
For å finne ut hva grekerne egentlig vil, foreslår Dieter en folkeavstemning.
- Landet har valget mellom å bli i eurosonen, som vil bety ti år med harde økonomiske tider og reformer, eller å forlate euroen og gå tilbake til drakmen og styrke konkurranseevnen raskere, sier Dieter.
- Ingen av alternativene er enkle, men det er ingenting som er lett for Hellas nå, sier han.
Nynazistene inn i parlamentet
Hellas’ forrige demokratisk valgte statsminister, Giorgos Papandreou, måtte i fjor høst gå av etter at han foreslo at grekerne gjennom en folkeavstemning selv burde få avgjøre om de ville gå med på EUs harde sparekurs.
Som ventet fikk det nynazistiske partiet Gyllen daggry for første gang nok stemmer til å slippe inn i parlamentet. Med hele 7 prosent av stemmene kom de godt over sperregrensen og får 21 av de 300 parlamentssetene. Forsker Michailidou, som selv kommer fra Hellas, tror partiet er et midlertidig fenomen.
- Gyllen daggrys suksess må tolkes som en protest mot Nytt demokrati. Tidligere har de konservative dekket hele høyresiden. Jeg tror og håper dette ikke er en varig utvikling, sier hun.
Selv om partiet nå er representert i parlamentet, får det ikke makt, mener Michailidou.
- Ingen av de andre partiene kommer til å samarbeide med dem.
iselin.moller@dagsavisen.no
