– Mine venner og naboer er blitt hauker som angriper

Av Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen) Khawla Khanekah er en kurdisk kvinne som en gang studerte i Bagdad, og hadde mange sjiamuslimske venner. I disse dager ser hun på hvordan storpolitikken knuser hennes drøm om uavhengighet. Men det er også noe annet som plager henne.

– Noe som sjokkerer meg, er hvordan folk jeg har kjent i årtier, mennesker jeg anså som mine kollegaer og venner fra gamle dager, nå er blitt regelrette hauker som angriper kurderne, forteller hun til Dagsavisen, og sikter til sine sjiamuslimske venner.

Splittet

Khaneka selv underviser i dag ved et universitet i Erbil nord i landet.

Hun forteller om de sjiamuslimske militsene som har angrepet kurdiske områder de siste to månedene. Uroen har oppstått etter folkeavstemningen om uavhengighet, som kurderne holdt i Nord-Irak i september.

Samfunnet i Irak er i dag splittet langs etniske og religiøse skillelinjer.

Da Saddam Hussein, som ledet et sunniarabisk regime, brutalt undertrykket både sjiamuslimer og kurdere, vokste en solidaritet fram mellom de to befolkningsgruppene. Mange opplevde et skjebnefellesskap.

I 1988 gikk undertrykkingen også så langt at Saddam brukte kjemiske våpen på sine egne statsborgere, og drepte opp til 5.000 kurdere i nordlige Irak på en eneste dag. Trolig var det kun Saddams undertrykking som holdt Irak, et land skapt av britene og franskmennene etter første verdenskrig, sammen.

– I Irak var det kanskje aldri en virkelig solidaritet. Det handlet om de undertryktes logikk. Forholdet mellom kurderne og sjiamuslimene var kun basert på felles midlertidige interesser. Og i øyeblikket én side fikk makten, som med sjiamuslimene, forsvant alliansen, forteller Salam Kawakibi, lederen for det Paris-baserte Arab Reform Initiative, som jobber for demokrati i Midtøsten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke nok

Den irakiske forskeren Sangar Mantki sier at i mangelen på en forenende nasjonal identitet, er andre identiteter blitt «politisert».

– Å skape et forhold kun basert på at min fiendes fiende er min venn, er ikke nok, sier Sangar Mantki om kurderne og sjiamuslimene.

– For utover dette har de to befolkningsgruppene forskjellige politiske identiteter. Sjiamuslimene har en agenda som handler om «Irak først», mens mange kurdere ønsker å bryte løs fra Irak, sier Mantki i et intervju med Dagsavisen.

Folkeavstemning

Sjiamuslimske fraksjoner konsoliderte sin kontroll i Irak etter at Saddam ble fjernet fra makten av USA i 2003. Men så endte forholdet til kurderne i nord i en konfrontasjon da kurderne holdt en folkeavstemning om løsrivelse i september. Over 90 prosent av kurderne støttet uavhengighet. Forholdet mellom sjiamuslimer og kurdere har deretter vært i fritt fall.

Med støtte fra nabolandene Iran og Tyrkia satte Iraks regjering i gang med å tvinge kurderne i kne. Nord-Irak ble beleiret og isolert.

I forrige måned ble kurderne tvunget til å forkaste folkeavstemningsresultatet de så optimistisk hadde omfavnet. Ennå gjenstår det å se hvordan kurderne nå vil kunne leve som del av den irakiske staten.

Maktvakuum

Verden har sett mange ganger før hvordan det interne samholdet i land kollapser, og tidligere venner plutselig blir fiender. Det skjedde i eks-Jugoslavia, i Syria og nå kanskje til og med i Spania. Likevel skjer det ikke overalt. I enkelte områder, som for eksempel i Palestina, er kristne og muslimer på samme side.

Alam Saleh, som har forsket på minoriteter i Midtøsten, er pessimistisk når det gjelder flerkulturelle samfunn i regionen. Han beskriver en region i oppløsning og forvirring, og at utfordringene er så store at problemene ikke lenger vil bli løst uten et regionalt fokus.

– Dette er trist for det flerkulturelle Midtøsten. Men vi har land som blir holdt sammen med makt, og når denne makten forsvinner, oppstår et vakuum. Inn i dette vakuumet går makter som er transnasjonale, og det betyr at man trenger et regionalt samarbeid for å finne løsninger, sier Saleh, som er tilknyttet universitetet i Lancaster.

Han er dermed pessimistisk også når det gjelder demokrati i Midtøsten. Det er fordi for mange regimer i regionen har en interesse i det motsatte.

– I Vesten har vi fine ideer som demokrati, menneskerettigheter og selvbestemmelsesrett. Men i Irak vil det ikke lykkes, fordi landene rundt vil hindre det. Slik er det i mange andre land også, som Libanon og Syria, sier Saleh til Dagsavisen.

Sinte og triste

For Khawla Khanekhah i nordlige-Irak har disse store prosessene en direkte påvirkning på hennes dagligliv.

– Personlig forstår jeg ikke hvordan USA og verdenssamfunnet kunne støtte de som har brakt en katastrofe over Irak, sier hun, og sikter til den iranskstøttede sjiadominerte regjeringen til statsminister Haider al-Abadi.

– Og for vår del kan jeg ikke lenger se hvordan vi kan overleve økonomisk. Alt står stille. Folk er sinte og triste, og en følelse av usikkerhet brer seg, sier hun.