– Mer uforutsigbar terror nå

Angrepet i Manchester er det mest dødelige i Storbritannia siden London-angrepene i juli 2005, og kom bare få uker etter bilangrepet ved Westminster.

Dermed har Storbritannia blitt rammet av ulike alvorlige terrorangrep i løpet av kort tid, slik også Frankrike har opplevd de siste par år. IS tok i går på seg ansvaret, men det er ikke bekreftet om det var styrt av gruppen.

Dagens leder: Barnemordere

Mindre forutsigbart

Denne gang er det barn og unge som er bevisst rammet. Minst 22 mennesker ble drept og 59 mennesker såret.

– Terrorens grenser er blitt udefinerbare, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Den britiske befolkningen har vært vant til terrorfaren gjennom flere tiår, med en spesielt urolig tid i 1970- og 1980-årene under IRAs aktivitet.

Terroren nå skiller seg likevel ut fra den tidligere terroren, mener Mustad, som har fulgt britisk samfunnsliv og politikk i en årrekke.

– Fiendebildet er annerledes i dag enn da. Britisk etterretning hadde relativt god kontroll på IRAs aktivitet, og mønsteret var mer forutsigbart. Da var det en definert intern fiende, nå er det som regel en ekstern fiende som opererer på tvers av landegrenser, sier Mustad.

Han påpeker at IRA i sin tid ofte ringte inn en advarsel på lokale politikontorer før bombene ble utløst. Det skjedde blant annet i 1996, da Manchester sentrum ble rammet av et IRA-angrep. Trusselen ble ringt inn 90 minutter før, og mange ble evakuert. 200 mennesker ble skadd, men ingen døde.

– Den gang var ikke nødvendigvis målet å drepe flest mulig, men å gjøre skade på Storbritannia som land, sier Mustad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Polariserer

Han mener terrorsituasjonen nå også virker mer polariserende enn før.

– Det skaper enda dypere kløfter i befolkningen, og går rett inn i immigrasjonsdebatten og debatten om kontroll over grensene. Det ser vi allerede, selv om man akkurat nå ikke vet noe om hvem som står bak. Dette er polariserende i seg selv; at man har en forutinntatt oppfatning av hvem som står bak. Der man tidligere umiddelbart tenkte IRA, tenker man nå umiddelbart islamistiske grupper. Dermed blir motsetningene som allerede er der, ytterligere forsterket, sier Mustad, og påpeker at Storbritannia er et av landene der flest borgere har dratt for å være fremmedkrigere til Syria og Irak.

Les også: Theresa May: Frykter nytt angrep i Storbritannia

Krisemøte

Mens politiet i går jobbet på spreng med å finne ut hvem som sto bak eksplosjonen, innkalte Storbritannias statsminister Theresa May i går til krisemøte i Cobra, regjeringens koordineringsorgan for katastrofer og krisesituasjoner.

– Angrepet er ett av de verste terrorangrepene som har rammet Storbritannia, sa May i går.

De politiske partiene har tatt pause fra valgkampen. Parlamentsvalget holdes 8. juni. Men det er viktig at valgkampen begynner ganske snart igjen, tror Jan Erik Mustad.

– Etter en pause for å vise ofrene respekt er det nok viktig at man kommer i gang igjen, for å vise at man holder på de demokratiske verdiene – det har en sterk symbolverdi. Det er ikke noen vei tilbake, selv om man igjen er blitt rammet, sier Mustad, som tror situasjonen vil styrke regjeringen og krefter som vil ut av EU og få kontroll på grensene – selv om det ikke nødvendigvis har noen sammenheng med angrepet.

– May er såpass rutinert at hun ikke slår politisk mynt på dette, men i folks ubevissthet tror jeg dette vil styrke ønsket om en solid leder, og at dette kan styrke Mays posisjon, sier han.

Les også: Tusenvis mintes ofrene i Manchester

Berettighet raseri

Igjen maner sentrale lederskikkelser til samhold og forsoning i samfunnet.

– Det er et berettiget sinne og raseri rundt hendelser som dette. Utfordringen vil være å bruke det sinnet og raseriet til å bli en god kraft, sier Manchesters biskop, David Walker.

– Vi vil gjenbygge og reparere skaden i byen vår, som vi har gjort før, sier biskopen i en uttalelse.

Anti-ekstremist-organisasjonen Faith Matters reagerer også sterkt.

– Vi går inn i en ny fase med Manchester-drapene. I mange år har regjeringen hatt hendene sine bundet på ryggen og vært bekymret for å bli møtt med rettslige skritt dersom den handler mot grupper. Manchester bør være et vendepunkt, man bør innse at terrorister ikke vil slutte å drepe uskyldige, sier grunnlegger Fiyaz Mughal i en uttalelse.

Kommentar: Sangen lar seg ikke stoppe (Geir Rakvaag)