– Marsjene et vendepunkt

– Marsjene i USA og verden over markerte et vendepunkt: de viste at det går an å kjempe, sier Lisa Cooper, leder av norske Democrats Abroad, til Dagsavisen.

En uke ut i Donald Trumps presidentskap er mobiliseringen mot Trumps politikk i full gang. Nå legges planene for hvordan det enorme folkelige engasjementet på grasrota skal utnyttes til motstand som kan gi politiske resultater.

Les også: Marsjerer over hele verden

Enormt potensial

– Engasjementet vi så forrige helg viser at det er et enormt potensial på grasrota som vi nå må prøve å utløse politisk, sier Lisa Cooper.

Oppmøtet rundt kvinnemarsjene ble langt større enn forventet. Det ble holdt nesten 700 kvinnemarsjer i USA og resten av verden. I USA deltok over tre millioner mennesker.

Marsjene var ikke partipolitiske, de handlet om langt mer enn kvinners rettigheter, og de var ikke rene anti-Trump-marsjer.

Likevel har engasjementet gitt en boost for dem som nå vil kjempe mot Trumps politikk.

– Donald Trump og hans kamerater har vekket en sovende gigant, sa Debbie Wasserman Schultz, representant for Demokratene i Representantenes hus, forrige helg.

Spørsmålet er hva som kommer ut av engasjementet. Blant Demokratene gjelder det nå å bygge seg opp etter tapet både i presidentvalget og i Kongressen.

– At folk har strømmet ut er ekstraordinært og inspirerende. Men om all denne energien ikke kanaliseres inn i varig politisk handling vil det bety lite, tvitret David Axelrod, som var sjefstrateg bak Barack Obamas kampanjer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere marsjer

Aktivistene bak kvinnemarsjen vil bruke de neste 100 dagene til å lansere ti aksjoner – en ny aksjon hver tiende dag. Aksjonene vil oppfordre til ulike måter å utøve press på. Den første aksjonen er en oppfordring til alle om å sende et postkort til sine senatorer om en sak man bryr seg om.

Det er ventet flere marsjer, blant annet 15. april – denne gangen for å få Trump til å offentliggjøre selvangivelsen sin, skriver avisen The Huffington Post. Under valgkampen lovet Trump flere ganger å offentliggjøre dette, men etter at han ble tatt i ed har hans rådgiver Kellyanne Conway sagt at dette ikke vil skje likevel – fordi folk «ikke bryr seg om det». De bryr seg først og fremst om sine egne selvangivelser, argumenterte Conway. 15 april er dagen for innlevering av selvangivelser.

Les også: «Utilslørt Trump: Et oppblåst ego i fri dressur»

Låner av Tea Party

Samtidig har en ny grasrotbevegelse på venstresiden, Indivisible, tatt initiativ til en strategi der man låner taktikk av bevegelsen som er på motsatt side politisk – Tea Party-bevegelsen blant Republikanerne. Strategien går ut på påvirke medlemmer av Kongressen til å jobbe mot Trumps agenda. Gruppen har gitt ut en guide som skal gi tips: «Indivisible: En praktisk guide for å utøve motstand mot Trumps agenda».

Slik Tea Party-bevegelsen lyktes i å påvirke den politiske debatten og de mektige i Washington, og stanse mye av Obamas politikk, skal Indivisible motvirke Trump på lignende måte. Lokale grupper skal ta kontakt med sine representanter i Kongressen, som er avhengig av de lokale stemmene for å bli gjenvalgt, og overbevise dem på politiske saker.

Til venstre?

Selv om marsjene ikke var partipolitiske, håper Det demokratiske partiet å høste av engasjementet.

Lisa Cooper forteller om en uvanlig stor interesse da Democrats Abroad i Norge nylig holdt et åpent møte. Flere interesserte lurte på hvordan de nå kan engasjere seg best mulig.

– Men det blir en utfordring å holde på denne energien: fire år er lenge, det er viktig at vi nå er både effektive og organiserte, sier Cooper.

Med republikansk flertall i begge kamre i Kongressen har Det demokratiske partiet en vanskelig jobb foran seg. Partiet ser mot kongressvalget i 2018 i første omgang.

Men partiet har lidd under splittelse de siste par årene, som ble synliggjort i nominasjonskampen mellom fløyene som støttet Bernie Sanders på venstresiden og Hillary Clinton i sentrum.

Lisa Cooper tror resultatet av valget vil trekke Demokratene mer til venstre.

– Partiet vil nok gå for en mer progressiv agenda, noe som er viktig for å trekke til seg de viktige unge velgerne. Spørsmålet er bare hvor langt til venstre vi skal gå. Akkurat nå er alle i partiet så sjokkerte at splittelsen i partiet vil bli det minste problemet – vi vil klare å samle oss, tror Cooper.

Et problem for partiet er at det ikke har noen klar lederskikkelse, selv om navn som Bernie Sanders og Elizabeth Warren har en sterk posisjon i deler av partiet. Lisa Cooper mener partiet trenger å få fram yngre personer, og nevner blant annet Keith Ellison og Cory Booker som aktuelle navn.

Kommentar: Like sant som jeg er virkelig (Hege Ulstein)

Må nå bredere ut

Men Demokratene er nødt til å nå ut til et bredere segment, påpeker statistiker og valganalytiker Nate Silver. Han skrev denne uka om hva kvinnemarsjene kan fortelle om Demokratenes mulighet til å komme tilbake til makten. Han har en viktig innvending:

– Om lag 80 prosent av marsjene var i stater Clinton vant, og et uforholdsmessig stort antall var i storbyer. Så selv om marsjene er et uttrykk for opposisjonen mot Trump – noe som aldri har skjedd før så tidlig for en sittende president – viser de også Demokratenes behov for å utvide bredden i koalisjonen om de skal gjøre comeback i 2018 og 2020, skriver Silver på sitt nettsted Fivethirtyeight.

Men han peker på at presidentskiftet kan bli et vendepunkt for motstanderne av presidenten, dersom de spiller kortene sine riktig.

– Overordnet sett har Demokratene all grunn til å være oppmuntret av kvinnemarsjene, mener Silver.

Han mener Trump-motstanderne kan lære av hvordan Tea Party-bevegelsen samlet masse penger og fremmet mange politiske kandidater i svingdistrikter.

– I likhet med mange Tea Party-folk vil noen av dem som stilte i marsjene bli organisatorer, pengeinnsamlere og innflytelsesrike stemmer i sine lokalsamfunn, og noen av dem vil til og med stille til valg. Demokratene trenger bredere geografisk appell enn de har nå. Men å få tre millioner mennesker ut én dag etter den nye presidenten er innsatt er en temmelig god start, mener Nate Silver.

En uke med Trump

Daglige presidentdekreter og kontroversielle debatter – her er Trumps handlinger dag for dag den første uka som president.

Fredag

Obamacare: Bare timer etter innsettelsen rakk Donald Trump å signere en presidentordre om Obamacare. Ordren er å minimere den økonomiske byrden som følge av Obamacare, i påvente av avskaffelse.

Lørdag

Faktastrid: Trump erklærte at han er i krig med pressen i en tale til CIA. Trumps pressetalsmann Sean Spicer hevdet pressen kom med feil opplysninger om hvor mange som møtte opp for å se Trump bli tatt i ed. – Det var det største publikumet som noen gang har vært til stede på en innsettelse, punktum, sa Spicer.

Søndag

Faktastrid: Rådgiver for Trump, Kellyanne Conway, introduserte begrepet «alternative fakta» som en forklaring på at Spicer hadde sagt at folkemengden var den største gjennom tidene.

Pengestrid: Kellyanne Conway kunngjorde at Trump ikke kommer til å offentliggjøre sin selvangivelse.

Handel: Trump varslet at han vil begynne å reforhandle frihandelsavtalen NAFTA med Mexico og Canada.

Mandag

Handel: Trump signerte en presidentordre om at USA skal trekke seg fra frihandelsavtalen TPP mellom USA og Stillehavsregionen

Abort: Trump signerte en presidentordre som forbyr offentlig pengestøtte til utenlandske organisasjoner som støtter abort. Trump har med det gjeninnført et forbud som Obama opphevet i 2009

Økonomi: Trump signerte en president for å innføre ansettelsesstopp av føderalt ansatte, med unntak av militært ansatte.

Tirsdag

Klima: Trump ga de 15.000 ansatte i det amerikanske miljødirektoratet (EPA) munnkurv. De nektes å snakke med journalister eller sende ut pressemeldinger.

Klima: Trump signerte en presidentordre som ga grønt lys til to omstridte oljeprosjekt: Keystone XL og Dakota Access. Det første ble stanset av Obama i 2015, det andre ble midlertidig stanset i desember.

Onsdag

Mexico: Trump undertegnet en presidentordre om at det skal bygges en mur  langs grensen til Mexico, og sier Mexico skal betale.

Torsdag

Mexico: Trump sier USA vil innføre 20 prosent toll på mexicanske varer for å få betalt for muren, etter at Mexicos president Enrique Peña Nieto avlyste et planlagt møte med Trump.

Kilder: Slate, The Telegraph, NTB