Den blodige konflikten i Syria er blitt mer sekterisk for hver dag under det 17 måneder lange opprøret mot president Bashar al-Assad.
I løpet av de siste tiårene har spenningen mellom sunni- og sjiamuslimer økt. I Syria er det primært to fronter som kriger mot hverandre: Assads regime - som er alawitter, en sekt med svak forbindelse til sjiaislam - mot sunnimuslimske opprørere.
- Sekteriske skillelinjer er viktig i Syria-konflikten, men det dreier seg også om hvem som tilhører hvilken stamme eller gruppe. Til nå har ikke religion vært viktig, men det kan bli det, sier islamekspert Kari Vogt til Dagsavisen.
Historisk splittelse
Sjia og sunni representerer to trossamfunn innenfor islam, der sjiamuslimene er en minoritet på rundt 15 prosent.
Konflikten mellom dem går helt tilbake til profeten Muhammads død i 632, og i synet på hvem som skulle lede det muslimske fellesskapet videre. Tilhengere av Ali, profetens fetter, utpekte ham, mens sunnimuslimene mente profetens svigerfar og nære venn, Abu Bakr, var den første. En imam er en lederskikkelse i slekt med profeten.
- Mens sjiaene har imamen i sentrum, legger ikke sunnimuslimene vekt på imamen i det hele tatt. Splittelsen mellom sunni- og sjiamuslimer har religiøse overtoner, men i utgangspunktet dreide det seg først og fremst om politisk makt, sier Vogt.
Hun sammenligner dragkampen i islam med religionskrigen i Europa.
- Sunnier og sjiaer kan sammenlignes med katolikker og protestanter i Europa, som kriget mot hverandre i århundrer etter Reformasjonen.
I tillegg til Syria, er sjiaer og sunnier nå i konflikt med hverandre flere andre steder i Asia (se kart). Men religion som eneste forklaring på splittelsen er et blindspor: Det dreier seg om makt, politikk, økonomi og etnisitet.
Maktkamp
- Det er åpenbart at konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer dreier seg om makt. Politikk er utgangspunktet for alliansene i Midtøsten i dag, ikke først og fremst religion, sier professor Knut S. Vikør på Universitetet i Bergen.
Mens «sjiastatene» Iran og Irak klamrer seg til håpet om at al-Assad skal overleve i Syria, ønsker gulflandene med Saudi-Arabia og Qatar i spissen, at de sunnimuslimske opprørerne seirer. Det vil nemlig sikre dem større regional innflytelse.
- Bashar al-Assads sekt, alawittene, har aldri vært akseptert i islam, men av politiske årsaker har Assad knyttet nære bånd til Iran. Assad trenger støtte fra et muslimsk land, og Iran trengte en alliert i den arabiske verden, sier Kari Vogt.
Rammet Indonesia
Det er ikke bare i Midtøsten sjiaer og sunnier slåss mot hverandre. I Indonesia, verdens største muslimske land, har trusler om vold og trakasseringen mellom de to gruppene økt med 16 prosent mellom 2010 og 2011.
Konflikten startet allerede i 2004 da en sjiamuslimsk leder åpnet en skole i et sunnimuslimsk nabolag i Øst-Java. To år senere ble skolen og flere hjem satt fyr på av rasende sunnimuslimske innbyggere.
- De fleste hendelsene kan knyttes til lokalpolitikken, og tar utgangspunkt i etnisitet og stammetilhørighet, som påvirkes av lokale og religiøse ledere, sier Ken Conboy, til The New York Times. Han har registrert den økte intoleransen mellom sjiaer og sunnier i Indonesia.
Blodbad
Dagens strid mellom sjiaer og sunnier førte til et blodbad i Pakistan på 1980-tallet under president Muhammad Zia-ul-Haq.
- Den blodige konflikten var knyttet til et religiøst rituelt avgiftssystem som i særlig grad rammet sjiamuslimer.
Konfliktnivået mellom sunni- og sjiamuslimer har vært høyt etter 1947 i store deler av dette området. Enkelte sunnimuslimske grupper hadde snikmord av sjiaer øverst på agendaen, sier Vogt.
Siden spredte volden seg til Afghanistan, og konflikten blusset opp igjen da Taliban kom til makten i 1996.
- I kjølvannet av den sovjetiske okkupasjonen i Afghanistan, utførte Taliban en rekke angrep mot sjiamuslimer i landet. Presset mot sjiaene har økt de siste årene, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit ved ILPI (International Law and Policy Institute) til Dagsavisen.
Sameksistens
Selv om sjiaer og sunnier historisk sett har levd i fred og fordragelighet, viser den sekteriske borgerkrigen i Irak hvor ille det kan bli.
- Den sekteriske volden i Irak mellom 2005-2007 bidro til å øke konfliktnivået mellom sjiaer og sunnier. Der henrettet de barn, kvinner og menn som ikke tilhørte deres trossamfunn, sier Hellestveit.
Land som Irak og Syria der det har oppstått et politisk vakuum, er spesielt farlige, mener hun.
- I et samfunn med sterke sekteriske skillelinjer, som i Syria, blir man automatisk sett på ut fra en religiøs kontekst. Det ses på som et svik hvis man bryter ut av sin gruppe. Dermed forsterkes den onde sirkelen.
ashild.langved@dagsavisen.no
«...»
«...»
«Sunnier og sjiaer kan sammenlignes med katolikker og protestanter i Europa.»
Kari Vogt, islamekspert
Kilde: Dagsavisen/BBC/Globalis/Det store norske leksikon/The New York Times
Kilder: Dagsavisen/BBC/Globalis/Store norske leksikon/NTB/The New York Times
Indonesia
Verdens største muslimske land, og fjerde mest folkerike nasjon.
De siste årene er det blitt rapportert om flere voldsepisoder mellom sjia- og sunnimuslimer.
Wahid-instituttet, en liberal islamistisk organisasjon, har registrert en 16 prosent økning i trakassering og trusler om vold mellom 2010 og 2011.
I 2004 åpnet en sjiamuslimsk religiøs leder en skole i et sunnimuslimsk nabolag i Øst-Java. To år senere ble skolen og flere hjem satt fyr på av sunnimuslimske innbyggere.
Flertallet er sunnimuslimer, mens rundt én million tilhører sjiaislam.
Saudi-Arabia
Kongedømme ledet av kong Abdullah.
Flertallet er sunnimuslimer, mens rundt 15 prosent er sjiamuslimer.
Sjiaene holder til i de oljerike områdene i Gulfen.
De siste årene har det vært sterke spenninger mellom de to trossamfunnene.
I 2009 var det et kraftig sammenstøt mellom sjiaer og det religiøse politiet i Medina, islams nest helligste by etter Mekka. Flere ble arrestert.
Saudi-Arabia har involvert seg i konflikten i Jemen og Bahrain i løpet av det siste året.
Årsaken er at de frykter en sterk sjiamuslimsk bevegelse som vil danne en egen stat.
Jemen
Sunnimuslimene utgjør et knapt flertall på den arabiske halvøya.
Siden den arabiske våren i fjor har det pågått væpnede konflikter i Jemen mellom militante sunnimuslimer og sjiamuslimer i de nordlige områdene.
Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) i Jemen har blomstret opp etter at landets president, Ali Abdullah Saleh, ble fjernet i fjor etter å ha sittet 33 år ved makten.
I 2009 oppsto det harde sammenstøt mellom det sunnimuslimske regimet og sjiamuslimer, som hovedsakelig tilhører stammen houthiene. Hundrevis av mennesker ble drept, og tusenvis ført på flukt.
I januar ble et titall personer drept under opptøyer i nordvest mellom sunnier og sjiaer.
Syria
De to hoved-frontene består av Assads regime som er alawitter, en sekt med svake forgreininger til sjiaislam, og sunnimuslimene på den andre siden.
Alawittene framhever sjiaenes imam, Ali, men feirer både jul og påske.
Majoriteten av syrerne er sunnimuslimer (70 prosent), deretter alawitter, kristne, drusere, kurdere og sjiamuslimer.
I januar fortalte vitner om at det i praksis foregikk en borgerkrig i den hardt rammede byen Homs.
Sunnimuslimer og alawitter bosatt i ulike områder i Homs drepte og kidnappet hverandre.
Det er blitt meldt om enkelte lokale angrep mellom sjia- og sunnimuslimer den siste tida, men disse hendelsene er vanskelige å verifisere.
Afghanistan
Flertallet, rundt 80 prosent, er sunnimuslimer. Sjiaene utgjør mellom 15 og 20 prosent av befolkningen i Afghanistan.
Krigen i Afghanistan har pågått i mer enn tretti år. I 2001 invaderte USA landet etter 9/11-angrepet.
Etter den ti år lange sovjetiske okkupasjonen (1979-1989) tok Taliban makten i 1996.
Samtidig trappet Taliban opp de voldelige angrepene mot sjiamuslimer.
Den fundamentalistiske bevegelsen Taliban består hovedsakelig av pashtunere, mens sjiaene tilhører minoriteten husarer.
Det finnes mange ulike stammer i Afghanistan, og mye av konflikten mellom sjiaer og sunnier i Afghanistan er derfor etnisk betinget.
Pakistan
Hele 80 prosent av befolkningen er sunnimuslimer, og rundt 20 prosent er sjiaer.
Konflikten mellom sjiaer og sunnier i nyere tid startet i Pakistan under president Muhammad Zia-ul-Haq.
På denne tida dannet det seg sunnimuslimske grupper som gikk rundt og drepte sjiaer.
Disse gruppene er nå forbudt i Pakistan, men enkelte av dem befinner seg i dag i stammeområdene mellom Pakistan og Afghanistan.
Det har vært en rekke angrep mot sjiamuslimer de siste årene, især i de nordlige områdene og i Balutsjistan-provinsen.
Militante islamistiske grupperinger som Lashkar-e-Jhangvi er blant annet blitt beskyldt for å stå bak angrep mot sjiaer.
Bahrain
Opprøret i Bahrain, som er en liten øystat strategisk plassert i Persiabukta, går helt tilbake til 1994 med omfattende politiske demonstrasjoner mot regimet.
Sjiamuslimene slipper fremdeles ikke til i politikken, og kravene for ett år siden var nettopp større innflytelse og politiske reformer.
Sjiamuslimene er i flertall i Bahrain, men behandles likevel som annenrangs borgere av sunnimuslimske kong Hamad bin Isa al-Khalifa.
Minst 55 mennesker ble drept i urolighetene i Bahrain i fjor, og kampene fortsetter.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater gikk inn med soldater for å bistå sin allierte kong Hamad i april.
Irak
Rundt 60 prosent av Iraks befolkning er sjiamuslimer, mens i underkant av 40 prosent er sunnier.
Volden i Irak har eskalert de siste månedene, og det har vært flere koordinerte angrep rettet mot sjia-muslimske mål i Irak.
Nye offisielle tall viser at volden er den verste i landet på to år.
For en drøy uke siden ble 111 irakere drept i bombeeksplosjoner. De fleste av ofrene var sjiaer.
I 2005-2007 opplevde landet en borgerkrigslignende situasjon der sjiaer og sunnier drepte hverandre.
Regimet står i fare for å kollapse etter at den sjiamuslimske statsministeren, Nouri al-Maliki, har begynt å sette sjiaer og sunnier opp mot hverandre.
