Tysklands Angela Merkel ga til slutt etter i tidlige morgentimer fredag. Enigheten om direkte hjelp fra EUs krisefond ble presset gjennom av Italia og Spania. De to landene holdt en vekstpakke på 120 milliarder euro som gissel, og nektet å underskrive før strakstiltak for å få ned landenes renter var på plass.
De to landenes forhandlingsteknikk skapte sterke reaksjoner.
Tøff prosess
– Prosessen var tøff, men resultatet var bra, sa Italias statsminister Mario Monti etterpå.
De 17 eurolandene ble enige om å EUs krisefond kan hjelpe vaklende banker direkte, uten at pengene blir kanalisert gjennom regjeringene og høyner landenes statsgjeld.
Spania har sterkt ønsket å unngå at krisehjelpen til de kriserammede bankene skal øke landets statsgjeld. Men Merkel sørget for at dette ikke kan skje før det er opprettet et nytt banktilsyn med tilknytning til Den europeiske sentralbanken (ESB). Tilsynet skal være på plass senest i desember.
Lavere rente
Avtalen roet ned finansmarkedene fredag og Italia og Spanias skyhøye renter sank betydelig. Men spørsmålet er om den positive stemningen i finansmarkedene vedvarer. Også etter tidligere toppmøter har investorenes uro blitt noe dempet, for så å komme tilbake igjen med full styrke.
Eurolandene åpner også for at land som har orden på sine finanser skal få tilgang til krisefondene EFSF og ESM om de blir utsatt for hardt markedspress og ikke greier å låne til en håndterbar rente.
De skal da ikke behøve å få sine finanser og budsjetter saumfart av EU, ESB og IMF, slik Hellas, Portugal og Irland har måttet akseptere. Resultatet av dette har vært drastiske krav til innsparinger og nedskjæringer.
Blokkering opphevet
Etter at eurolederne gikk med på å endre betingelsene for krisehjelpen til spanske banker og Italia, besluttet de to landene å oppheve blokkeringen av en ny vekstavtale til en verdi av 120 milliarder euro EU-landene ble enig om sent torsdag.
De to fikk støtte av Frankrikes president François Hollande.
– Alle må anstrenge seg så markedene forstår at tiltakene blir effektive. Alle har behov for at Italia og Spania får lavere rente og at Spanias banker blir rekapitalisert, fordi det vil lette situasjonen for hele eurosonen, sa Hollande etter EU-møtet og før eurolandene satte seg ned i et nytt møte.
Vekstpakt
Den nye vekstpakten EU-lederne slet med å bli enige om, går ut på å omdirigere ubrukte EU-midler til land som trenger dem mest, pluss en kapitalinnsprøyting på 10 milliarder euro til Den europeiske investeringsbanken (EIB).
EIB opplyser at med den nye kapitaltilførselen vil den kunne låne 60 milliarder euro til nye prosjekter. Investeringsbanken vil også utstede felles såkalte prosjektobligasjoner for finansiering av infrastrukturprogrammer til en verdi av 4,5 milliarder euro.
Veikart
Toppmøtet mellom de sterkt splittede EU-lederne torsdag og fredag er det 19. toppmøtet siden gjeldskrisen i eurosonen eksploderte i 2010.
EUs stats- og regjeringssjefer diskuterte på toppmøtet også et veikart mot en tettere politisk union med mer overføring av makt til Brussel som en langsiktig løsning på krisen. Dette innebærer blant annet økt EU-kontroll over nasjonale budsjetter, en bankunion og et eget finansdepartement for eurosonen.
EU-president Herman Van Rompuy og president i EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso fikk i oppdrag lage en rapport til toppmøtet i oktober, med flere detaljer og en mulig tidsplan for de vidtrekkende reformene. (NTB)
