– Lærdommene er glemt

JAFFA (Dagsavisen): På dagen i går, for 16 år siden, gikk 19 al Qaida-aktivister om bord på fire amerikanske passasjerfly, vel vitende om at de skulle dø, og samtidig ryste Vesten i grunnvollene.

Men hvordan al Qaida-angrepene påvirket det som skjedde internt i Midtøsten, er mindre kjent.

Starten på volden

Kort tid etter angrepene vokste det fram en debatt i Midtøsten om ekstrem islamisme, og hva det var som hadde gått så galt i regionen at slike selvmordsaktivister kunne gjøre seg gjeldende. En debatt om behovet for demokrati i Midtøsten startet.

Flertallet av de intellektuelle mente at ekstrem islamisme var et svar på regimenes undertrykking, sier Imad Salamey, en statsviter ved det amerikansk-libanesiske universitetet i Beirut, til Dagsavisen.

Men så skjedde noe annet, forteller han:

– Al Qaida-angrepene ble begynnelsen på en voldelig periode som ennå påvirker regionen den dag i dag, sier Salamey.

Amerikanske politikere tenkte at dersom de i kampen mot terror kunne snu et land i demokratisk retning, ville det skape en dominoeffekt, og så ville alle diktaturene falle, én etter én.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Gal vold»: nytt fenomen

– Vi fikk krigen i Afghanistan og så i Irak. Og med Irak kollapset en av den arabiske verdenens sterkeste stater. Dermed kunne Iran spre innflytelse inn i den arabiske verdenen, noe vi ser ennå i dag, forteller Salamey.

Angrepene mot New York skapte først en bred sympati med USA over store deler av Midtøsten. Men så kom krigene, og sympatien forsvant. I Istanbul satt Sakir Dincsahin, som i dag er professor i internasjonale relasjoner. Han husker godt hvordan han reagerte da amerikanerne begynte å snakke om demokrati.

– Jeg lo høylytt da jeg første gang så CNN snakke om demokrati. Så viste de irakere som takket USA for å ha brakt demokratiet til landet. Vi i Tyrkia kjøpte jo ikke dette, sier han.

Men Diana Moukalled, en libanesisk kommentator og en av regionens fryktløse stemmer, vil ikke legge skylden på Vesten. Hun mener det er mer korrekt å rette fokuset innover i den arabiske verdenen.

– Radikaliseringen er et resultat av tyranniet og en religiøs manipulering. De hellige skriftene har jo vært de samme i nesten 1500 år, og det er bare i de tre siste tiårene at vi har sett en slik type gal vold, sier den Beirut-baserte eksperten.

I dag er hun pessimistisk.

– De liberale og moderate har tapt. Vi kan ikke engang utelukke at vi ikke vil få nye jihadister som vil være enda mer ekstreme. Vesten har også glemt lærdommen etter den 11. september, og er villig til å samarbeide med en ny gjeng diktatorer i Egypt, Syria og andre steder, sier hun til Dagsavisen.

Ga økt undertrykking

David B. Roberts fra King’s College i London, som har levd i Midtøsten i en årrekke, husker hvordan arabiske regimer regelrett brukte al-Qaida-ngrepene til å øke undertrykkingen.

– Plutselig kunne de bare kalle noen for «terrorister», og arrestere dem. Det ble den letteste og mest effektive måten å knuse kritikk på, forteller han, og understreker at støtten til ekstreme islamister ikke har falt i regionen, snarere tvert imot.

Ett lyspunkt

16 år etter angrepene, er det få lyspunkter i Midtøsten.

– Men vi må være optimister, ellers vil vi måtte ta piller for å leve i denne virkeligheten, ler professor Salamey, og peker på noe han likevel kaller et ørlite lyspunkt.

– Ingen, ikke islamistene, ikke diktatorene, greier å tilfredsstille folks forventninger. Dermed vil muligheten for et alternativ alltid være i live, sier han.