Lei av pratet om menn i den hvite arbeiderklassen

– Dette er en av de vakreste salene jeg har snakket i, og jeg skal gi dere et av de mest deprimerende foredragene dere har hørt, sier Catherine Fieschi, direktør for den britiske konsulentgruppen Counterpoint.

Sammen med den amerikanske professoren Alice Marwick besøkte Fieschi Universitetet i Oslos aula for å fortelle om høyrepopulismens metoder. Og det er ikke et oppløftende tema, mener Fieschi.

– Forandrer de høyrepopulistiske partiene virkelig de politiske systemene? Jeg tror de gjør det, sier Fieschi til Dagsavisen i et felles intervju med Marwick.

Sviktet

Mye av forklaringen på Donald Trumps seier går ut på at Trump-velgerne var hvit arbeiderklasse som følte seg forlatt i en ny serviceøkonomi med stadig færre industrijobber.

Den marginaliserte, hvite arbeiderklassen i det såkalte «rustbeltet» fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med det amerikanske presidentvalget, både i USA og i norske aviser. Det samme gjelder ikke fattige, fargede kvinner, mener Marwick.

– Man overser at de fattigste amerikanerne, som er fargede kvinner, overveldende stemte for Hillary Clinton. Over hele linja, sier Marwick.

– Dette er ofte folk som forsørger en hel familie på minstelønn fra en jobb i klesbutikk eller i serveringsbransjen. De har blitt 100 prosent sviktet av økonomien, likevel har de ikke vendt seg mot et ekskluderende alternativ som Trump-kampanjen, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sak etter sak etter sak

– Ingen kommer til å intervjue disse kvinnene om hva de synes, mens det skrives om hvite arbeiderklassemenn i sak etter sak etter sak, sier hun.

– ... etter sak etter sak etter sak, istemmer Fieschi.

– ... i aviser som The New York Times, som har vært i Kentucky, sier Marwick.

– ... eller Michigan, skyter Fieschi inn.

– ... på en trist diner eller i en forlatt gate, eller whatever, sier Marwick.

– Det sier noe om hvem som teller. Ofte er svaret at hvites, spesielt menns, mening er det som teller, sier hun. Marginaliserte kvinner blir ikke hørt.

Ekte folk

Forskerne er bekymret for de populistiske høyresidebevegelsenes frammarsj både i Europa og i USA. Fra Trumps valgseier til den økende oppslutningen til partier som Alternativ for Tyskland (AfD) i Tyskland, Nasjonal Front i Frankrike og FPÖ i Østerrike til Fremskrittspartiet i regjering i Norge.

Men disse partiene tilhører ikke ytterste høyre, mener Fieschi: De er anti-innvandring, antielitistiske og vil bryte med den liberale konsensuspolitikken de fleste andre partier er enige om.

– De drar høyresiden lengre mot høyre og de stjeler betydelige stemmer fra tradisjonelle venstresidepartier.

Kjernen i populistisk ideologi er fortellingen om det ekte folket – og en elite som svikter dem, ifølge Fieschi.

– En annen fortelling populistene bruker er at alt egentlig handler om instinkt. Du vet instinktivt hva som er rett, du vet instinktivt hva du vil ha, sier hun.

Fieschi mener dette står i motsetning til et mer elitistisk syn på politikk, der prosesser, diskusjoner og kompleksitet er viktig.

F-ordet

– Nyanser blir fremstilt som manipulasjon: Ting er ikke egentlig så komplisert. Du vet hva du vil ha. Du kjenner det på magefølelsen. Du kjenner det i hjertet, forteller hun.

For å forstå høyrepopulisme må vi se hvor tett knyttet sammen antielitisme, anti-innvandring og anti-feminisme er. Mye av sinnet hos høyrepopulistene retter seg mot feminister, mener forskerne.

– Veldig lenge var feminisme et fyord i USA, men de siste fem til ti årene har det vært en oppsving for populær feminisme, sier Marwick.

– I de populistiske høyresidebevegelsene i Europa blir ikke feminisme nødvendigvis sett på som anti-menn, men det ses på som en undergraving av tradisjonelle roller, tilføyer Fieschi.

Ikke bare lederne, men også mange av dem som stemmer på populistiske høyresidepartier, vil tilbake til en orden der alle kjenner sin plass, mener hun.

– Så kvinner kjenner sin plass, barn kjenner sin plass, innvandrere kjenner sin plass, og gjett hva? Hvite menn er på toppen, ikke sant? sier Fieschi.