Verden

Kutter straff for familievold

Så lenge kona eller barna ikke får alvorlig skade og det ikke skjer for ofte, risikerer mishandlere nå bare en mild straff i Russland.

Russland har med denne lovendringen tatt et stort skritt i feil retning, mener leder Gro Lindstad i Fokus, forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

– Snakk om å gå baklengs. Russland går med dette tilbake til en forhistorisk måte å tenke på, der menn har makten. Det er en styrking av patriarkatet der den ortodokse kirken har en sentral plass, sier Lindstad til Dagsavisen.

Denne uka signerte president Vladimir Putin den kontroversielle lovendringen som avkriminaliserer enkelte former for familievold.

Så lenge partneren eller barna ikke blir alvorlig skadet og volden ikke skjer oftere enn en gang i året, risikerer voldsutøveren nå kun bøter eller kortere fengselsstraffer på opp til 15 dager. Tidligere var maksstraffen for vold i nære relasjoner opp til to år i fengsel.

Med alvorlige skader menes beinbrudd eller hjernerystelse som krever sykehusinnleggelse, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW). Blødninger og sår er ok.

Lovendringen har allerede blitt godkjent av begge kamre i det russiske parlamentet, Dumaen.

– Vold er ikke ok

Forkjempere for lovendringen mener den er i tråd med tradisjonelle familieverdier og at staten ikke har noe med å blande seg inn i hva som skjer i hjemmet. En av initiativtakerne er den kvinnelige parlamentarikeren Jelena Mizulina. Hun har argumentert for at en lovendring fra i fjor som skjerpet straffen for vold i nære relasjoner, ikke støtter opp om russiske familietradisjoner, at kvinner ikke bryr seg om en mann slår kona si og at det bør være lov å slå barna sine, ifølge russiske medier HRW henviser til.

Andre Duma-politikere mener straffeloven som helhet nå henger mer på greip og avviser at den åpner for at vold er greit.

– Spørsmålet er ikke hvorvidt det er ok å slå eller ikke, det er det selvfølgelig ikke. Spørsmålet er hvordan du straffer folk og hva du straffer dem for, sier Olga Batalina, som har stått for utformingen av loven, ifølge avisen The Guardian.

Utbredt familievold

40 prosent av alle voldsforbrytelser i Russland skjer i familien, ifølge offisiell statistikk. Årlig blir 12.-14.000 kvinner drept som følge av vold – det tilsvarer en kvinne hvert 40. minutt. En forsvinnende liten andel av disse sakene kommer opp for retten.

De vil ikke få det lettere nå, understreker Gro Lindstad.

– Dette er et tydelig signal fra Putin og Dumaen at nå er det fritt fram for å slå kvinner og barn. Det vil gjøre det vanskeligere for kvinner å anmelde grovere tilfeller fordi de ikke vil bli tatt på alvor, sier hun.

Lindstad mener lovendringen henger sammen med russiske myndigheters generelle knebling av sivilsamfunnet de siste årene. Putins regime har systematisk jobbet for å svekke Russlands kvinnebevegelse, sier hun. Det finnes likevel noen aktivister som har kjempet mot lovendringen. Aktivist Irina Matvienko har samlet over 180.000 underskrifter mot lovendringen, forteller nyhetsbyrået AP.

Sak for Europarådet

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch mener Russland nå bryter sine forpliktelser etter både FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon som forbyr vold mot kvinner og barn.

Gro Lindstad mener Europarådet der Russland også er medlem, kan spille en rolle i å presse myndighetene. Europarådet har løftet vold og overgrep mot kvinner på agendaen, og generalsekretær Thorbjørn Jagland har fordømt lovendringen.

– Å redusere vold i hjemmet fra å være en kriminell handling til en administrativ forseelse med svakere reaksjoner for gjerningspersoner, vil være et tydelig tegn på tilbakegang i den russiske føderasjonen, skrev Jagland i en uttalelse i januar.

Mer fra Dagsavisen