Verden

– Kurderne er brakt i kne

Kurdiske myndigheter i Nord-Irak går med på å legge den nylige folkeavstemningen til side for å unngå krig, og heller inngå forhandlinger med Bagdad.

Bilde 1 av 2

RAMALLAH (Dagsavisen): – Siden Irak og Kurdistan står overfor både alvorlige og farlige konsekvenser, må vi handle ansvarlig for å unngå mer vold, het det i en dyster melding fra den kurdiske regionale myndigheten i nordlige Irak.

Slik det ble sett i Bagdad, 360 kilometer lenger sør, var dette ren kapitulasjon.

– Kurderne er brakt i kne. Uten Kirkuk kunne ikke den kurdiske selvstyremyndigheten overleve økonomisk, sier Luay Jawad al-Khatteb, en irakisk analytiker, til Dagsavisen.

Les også: En ny krig har begynt

Presset

Al-Khatteb sikter til kurdernes folkeavstemning i forrige måned, der 93 prosent av kurderne stemte for uavhengighet og løsrivelse fra Irak.

Men så rykket irakiske styrker inn og tok de viktige oljefeltene utenfor Kirkuk, kurdernes livslinje, og økonomisk er nå kurderne allerede kvelt.

– Dette avgjorde alt, sier irakeren.

I Kurdistan i nordlige Irak hersker nå en dyster stemning. For kun en måned siden våget kurderne omsider å drømme om uavhengighet, noe de, i motsetning til mange andre folk i regionen, ikke fikk etter at det osmanske imperiet gikk i oppløsning.

Rundt 30 millioner kurdere lever i grenseområdene mellom Irak, Tyrkia, Iran og Syria.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Straffes

Khawla Khanekah, en universitetsforeleser fra Erbil i nordlige Irak, er rett og slett nedslått.

– Jeg er selvfølgelig opprørt over hvor raskt dette snudde seg. Jeg hadde aldri forestilt meg at en nasjon i det 21. århundret kunne bli kollektivt straffet for kun å ha uttrykt sitt ønske om uavhengighet, forteller hun til Dagsavisen.

Og straffet er kurderne blitt. Fortsatt pågår kamper i områdene rundt Kirkuk mellom irakiske og kurdiske styrker.

Inne i den kurdiske byen Erbil samler folk desperat inn medisiner og gir blod for å hjelpe de sårede som kommer tilbake på bårer fra fronten.

Men kurderne er for lengst nådeløst omringet av langt mektigere nasjoner som ikke akter å gi dem uavhengighet.

Les også: Overveldende flertall for et uavhengig Kurdistan

Splittelser

Nå er kurderne også enda mer splittet enn de var fra før. President Massoud Barzani, lederen for selvstyremyndigheten, hadde håpet å bruke kurdernes fremgangsrike krigføring mot Den islamske staten (IS) til å vinne innrømmelser fra Bagdad som et førstesteg henimot uavhengighet. Nå er kurderne i stedet nødt til å forhandle som en slagen makt.

– Fra nå skal oljeinntektene gå til Bagdad, ikke til kurderne, og vi skal fordele pengene på en rettferdig måte, sier al-Khatteb i Bagdad.

– Mange kurdere angrer seg nå. Det forhandles allerede i stillhet med kurdiske ledere som ikke støtter Barzani, forteller han.

Kurderne tok initiativet til folkeavstemningen basert på en overbevisning om at de kunne omgjøre «en historisk urett», men beslutningen var ikke basert på en kald kalkulasjon av realpolitikken. I tillegg til naboenes uvillighet til å akseptere en kurdisk stat uansett, sa USA at kurderne måtte vente med folkeavstemningen for heller å forhandle med Iraks statsminister Haider al-Abadi.

I de offisielle forhandlingene som omsider nå vil finne sted vil ikke et uavhengig Kurdistan lenger være et tema – kun løsninger innenfor rammen av en irakisk føderal stat.

Enkelte i Nord-Irak snakker dermed om at Barzanis «tragiske feilgrep» vil måtte føre til hans politiske ende. Andre snakker om at Nechervan Barzani, en slektning av Massoud Barzani, står klar til å ta over.

– Vil ikke skje

Dylan O’Driscoll, som kjenner kurdisk politikk fra nært hold, mener at kurderne uansett trenger en inngående debatt om hvordan ting kunne gå så galt. Han er ikke optimistisk.

– Jeg har bodd i Erbil i lang tid, og jeg har aldri sett en demonstrasjon mot egen regjering, forteller O’Driscoll, som underviser ved Universitetet i Manchester.

Men hva vil skje nå?

– Sikkert er det at noen kurdisk stat ikke vil komme på beina i forutsigbar framtid. Jeg trodde uansett at det ikke ville skje, sier O’Driscoll.

– Samtidig har Irak fastslått at de er sterke nok, og forhåpentligvis vil statsminister al-Abadi erkjenne at han trenger et godt forhold til kurderne, og vil inngå en avtale som også de vil kunne leve med, sier han.

USAs utenriksminister Rex Tillerson kom til Bagdad denne uka. Amerikaneren kritiserte nabolandet Iran for å ha blandet seg i Iraks affærer – det var iranske toppoffiserer som ledet offensiven mot Kirkuk, mens våpnene utrolig nok var amerikanske. Likevel var det aldri noen tvil om hvilken alliert som var viktigst for Washington.

– Kurderne trodde at de omsider var i posisjon. De skjønte aldri at Bagdad var langt viktigere for USA enn dem, avslutter O’Driscoll.

Les også: Føler seg forrådt av Vesten

Mer fra Dagsavisen