Mer enn 16.500 mennesker er blitt drept i Syria siden opprøret mot president Bashar al-Assad startet i mars i fjor. Mange av dem er etter alt å dømme drept av russiske våpen: De siste fem årene har russerne stått for nesten 80 prosent av syrernes våpenimport.
- Våpeneksporten til Syria er som å helle bensin på bålet, advarer FNs menneskerettighetssjef Navi Pillay, som ber alle land avslutte våpeneksporten til landet.
Økt import med 580 prosent
Samtidig møtes nå diplomater og politikere fra 193 land i New York for å forhandle fram en historisk avtale om å regulere den internasjonale våpenhandelen. Forhandlingene som skulle starte i New York mandag er et resultat av iherdig arbeid siden 1996. Det er ikke ventet å bli en enkel affære, og hele juli er satt av til forhandlinger.
Syria har økt importen av våpen med 580 prosent de siste fem årene, og er et av flere arabiske land som står på barrikadene mot en internasjonal våpenavtale. Mens Syrias regime mottar våpen fra Russland og Iran, sier diplomater i FN-systemet at land som Qatar og Saudi-Arabia sender våpen til opprørsgruppen i landet.
En våpenavtale kan få store konsekvenser for konflikter som den i Syria, sier Alexander Harang i Norges Fredslag.
- Syrias regime er helt avhengig av eksport for å utføre sine overgrep mot befolkningen, sier han til Dagsavisen.
Nylig ble et russisk skip på vei til Syria med våpen stanset etter at skipets britiske forsikringsselskap trakk tilbake forsikringen på grunn av EUs våpenboikott av Syria.
- Dette viser hvor effektivt en internasjonal avtale kan være, påpeker Harang.
Flertallet av verdens land sier de vil ha en form for avtale. Uenigheten er likevel stor om hvor langt den skal gå og hva den skal inneholde.
Stor uenighet
De fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd; Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og USA er sammen med Tyskland verdens største våpeneksportører. USA vil ikke ha med ammunisjon i avtalen, mens både Kina og Russland vil utelate håndvåpen. Kina mener våpengaver må være unntatt avtalen, mens den arabiske gruppen, med Syria, Algerie og Egypt i spissen, er skeptiske til store deler av forhandlingsteksten.
Dag én ble imidlertid enda vanskeligere enn ventet. En rekke arabiske land støtter nå palestinernes krav om å få forhandlingsstatus, selv om de ikke er blant FNs medlemsland. Det førte mandag til at USA, Israel og Canada nektet å møte. Det jobbes nå for en løsning der Palestina får legge fram synspunktene sine, uten at konferansen havarerer.
Seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan fra Forum for Utvikling følger forhandlingene. Hun viser til at våpenhandelen i dag er ute av kontroll, noe som gjør det vanskelig å løse andre problemer som korrupsjon og fattigdom. Derfor tror hun på en sterk avtale. Hun synes likevel det er bedre om forhandlingene feiler enn at det blir en svak avtale.
- Hvis kompromissviljen er for stor ender vi opp med en utvannet avtale, noe som er verre enn en dårlig avtale fordi det vil legitimere den uansvarlige våpenhandelen, sier hun.
Ett drap i minuttet
Hvert eneste minutt blir et menneske drept av våpen, ifølge tall fra Control Arms, som arbeider for en internasjonal våpenavtale. Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre (Ap), har vært aktiv i forberedelsene til forhandlingene, men reiser ikke selv til New York. I stedet er Norges utviklingsminister Heikki Holmås (SV) på plass for å holde Norges innlegg. Han legger ikke skjul på interessemotsetningene, og viser til at mange av landene er store våpeneksportører og at andre begår grove brudd på menneskerettighetene og derfor ikke ønsker internasjonale forpliktelser.
Han tror imidlertid en avtale vil komme på plass.
- Å hindre fri flyt av våpen vil føre til færre drap, mindre undertrykking og bedre muligheter for utvikling i en rekke land. Den beste måten vi som lite land kan påvirke verden er gjennom å bruke krefter på å få på plass et internasjonalt regelverk, sier han.
Intet dydsmønster
I boka «Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel» setter forfatterne Tove Lie og Øystein Mikalsen spørsmålstegn ved om Norge har god nok kontroll med det internasjonale våpensalget. De skriver at Norge har godkjent våpensalg til elleve diktaturer, og at Israel brukte norskproduserte våpen på Gaza i 2008-2009 selv om Norge ifølge sitt regelverk ikke skal selge våpen til Israel.
- Bør Norge skjerpe kontrollen på hjemmebane?
- Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å ha strenge kontrollregler. Vi har skritt for skritt skjerpet våre egne regler. SV har også vært helt tydelig på at målet må være å sette en stopper for våpeneksport til diktaturer, sier han.
verden@dagsavisen.no
Se også dagens leder på NyeMeninger.no
