Annonse
Somaliske flyktninger sitter i en flyktningleir i hovedstaden Mogadishu etter å ha flyktet fra tørke i de sørlige områdene av landet. 2,9 millioner somaliere står i fare for å sulte i hjel i det FN kaller den største, humanitære krisen siden 1945.

Kunne unngått sultedød

Krig og konflikt er fellesnevneren som rir alle de fire landene FN nå slår sultalarm om.

Annonse
Verden

 

Syria er ikke lenger landet som står høyest på verdenssamfunnets katastroferadar: Nå varsler FNs nødhjelpssjef om krise i tre afrikanske og ett arabisk land. I Jemen, Somalia, Nigeria og Sør-Sudan står 20 millioner mennesker i fare for å sulte i hjel.

– Det er veldig dramatisk. Folk her er riktignok vant til å gå sultne i perioder. Men så ille som det har vært nå, der folk dør av sult, har det ikke vært på veldig, veldig lenge, sier Marit Sørheim i hjelpeorganisasjonen Caritas, på telefon fra et av de utsatte områdene i Sør-Sudan.

Den varslede sultedøden skal være den verste humanitære krisen siden 1945, ifølge FN. I både Jemen, Sør-Sudan, Nigeria og Somalia frykter de nå at det vil oppstå hungersnød. Hungersnød er regnet som det absolutt mest kritiske målenivået på matmangel, og brukes først når 30 prosent av alle barn lider av akutt underernæring.

Debatt: Sultkatastrofen; deres og vår skyld.

Konflikt har skylda

– Nå kommer det historier hver eneste dag om folk som har dødd av sult. Ofte er det sulteperioder her som starter i juni, juli eller august. Når det nå startet allerede i januar, er det svært alvorlig, forteller Sørheim fra Sør-Sudan.

Det er langt fra bare tørke og dårlige avlinger som har gjort at millioner av mennesker nå risikerer sultedød. Grunnen til at situasjonen blir uhåndterlig i disse landene er at alle er sterkt preget av konflikt. Det sier forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Håvard Nygård.

– Tørke og sviktende avlinger er en viktig årsak til hungersnød. Men ofte er det konflikt som får begeret til å renne over, sier Nygård.

Spesielt i Jemen og Sør-Sudan er krig og bombing blant hovedårsakene bak sultkrisen som nå utfolder seg. FNs nødhjelpssjef Stephen O’Brien har kalt hungersnøden for en «menneskeskapt krise», og uttalt at det er partene i de pågående konfliktene som bærer ansvaret.

I Sør-Sudan har det vært borgerkrig siden 2013, og matforsyninger utenfra har i mange tilfeller blitt blokkert av militære styrker fra å nå fram til sivilbefolkningen. Her har borgerkrigen kommet knappe åtte år etter den forrige, som med sine over 20 år var den lengste sammenhengende krigen i Afrikas historie. Også Somalia, Nigeria og Jemen har vært preget av flere år med borgerkrig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Våpensalg fra USA

I Jemen er situasjonen ekstra alvorlig. Situasjonen skiller seg fra de andre landene ved at utenlandske aktører deltar i bombeangrepene. Saudi-Arabia leder en militær koalisjon av flere land, blant dem Egypt og Qatar, som støtter Jemens myndigheter i stridighetene mellom opprørere. Men også USA og Storbritannia deltar med støtte til etterretning og våpensalg.

Nygård ved PRIO forteller at flere av de sultrammede landene er preget av konflikter der tredjeparter utenfra har blandet seg inn.

– I Jemen er det spesielt Saudi-Arabia og land som USA, som selger våpen fordi de har nasjonale interesser i områdene. Mens i land som Nigeria ser vi at organiserte grupper fra andre land, som Boko Haram, er med på drive konfliktene bak, sier Nygård.

– Kunne sultkatastrofer av denne typen vært unngått hvis det ikke hadde vært konflikt i områdene?

– Ja, helt klart. Det er alltid vanskelig å si hva som forårsaker kriser. Men det er i slike tilfeller der det først har vært langvarig konflikt og det så oppstår tørke, at det fort blir farlig. Disse landene har gjerne svake statssystemer, og mangler overskudd til å takle de dype, systemiske problemene som ofte fører til hungersnød, svarer forskeren.

– FN ber om store pengesummer fra medlemslandene for å løse sultkatastrofen. Ville det vært mer effektivt å bruke tid og krefter på å forhindre våpensalg og innblanding i konflikter?

– Absolutt. Men det kommer ikke til å skje. Det er en av verdens triste realiteter.

Les også: – Gjør noe. Fortell verden om oss

Norge gir ikke mer

Inntil videre forsøker FN å løse situasjonen gjennom å samle inn ekstra midler. Totalt har de bedt om 37,7 milliarder kroner innen sommeren. Norge har varslet at de ikke gir noe ekstra bevilgninger.

– Vi har nylig kunngjort 135 millioner kroner i humanitær hjelp til Sør-Sudan og 64 millioner kroner til Somalia. Norge bidrar også med humanitær støtte i Jemen og vil delta på en giverkonferanse for Jemen 25. april, sier pressetalsperson Astrid Sehl i Utenriksdepartementet til NTB.

Les også: Jemen: I skyggen av Syria

Annonse