Verden

Krisen fortsetter uten avklaring

Den politiske krisen og splittelsen er minst like dyp etter valget i Catalonia.

Bilde 1 av 6

– Nå er man egentlig tilbake til situasjonen som var før den ulovlige folkeavstemningen ble holdt i oktober, sier førsteamanuensis Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

Valgresultatet er et nederlag for statsminister Mariano Rajoy, som kunngjorde valget i håp om at partiene som er imot uavhengighet ville vinne.

I stedet får uavhengighetspartiene flertall i Catalonias parlament – men det løser ikke krisen i Catalonia, der folket er splittet på midten i spørsmålet.

Nederlag

– Dette er et nederlag for Rajoy, men samtidig har uavhengighetssiden de siste ukene sett at de ikke får støtte fra EU, at det er gått hardt ut over økonomien, og at innføringen av artikkel 155 som ga direkte styre har fungert i den forstand at folk i Catalonias myndigheter har fortsatt å gjøre jobbene sine, sier Buck.

Partiene som ønsker uavhengighet får flertall i parlamentet, med 70 av 135 plasser, rett over terskelen på 68 seter. De hadde også flertall før regionalregjeringen ble avsatt og parlamentet ble oppløst tidligere i høst. Det var en reaksjon fra regjeringen i Madrid, som innførte direkte styre i Catalonia etter at Catalonias parlament vedtok en ensidig uavhengighetserklæring i kjølvannet av folkeavstemningen som ble avholdt 1. oktober.

Beseiret

Blant uavhengighetspartiene ble den politiske plattformen ledet av den avsatte president Carles Puigdemont, størst. Junts per Catalunya består av Puigdemonts parti PDeCAT og flere uavhengige kandidater.

– Den spanske staten er beseiret, uavhengighetsbevegelsen har vunnet, sa Puigdemont til tilhengere fra sin base i Belgia, der han har hatt tilhold fordi han står i fare for å bli arrestert om han drar tilbake til Spania.

Sammen med to andre partier som vil ha uavhengighet får hans parti flertall. Venstrepartiet Republikanske Venstre (ERC) ble nesten like stort på uavhengighetssiden.

Ble størst

Men det største partiet ble likevel et som kjemper hardt mot løsrivelse: partiet Ciudadanos, som ble dannet i Catalonia for å kjempe mot uavhengighet. Ciudadanos fikk 25 prosent av alle stemmene, men klarte ikke flertall sammen med andre partier som er imot uavhengighet, blant annet fordi Partido Popular, statsminister Rajoys parti, gjorde det svært dårlig.

Ciudadanos feiret stort på valgvaken natt til i går, etter at partiet for første gang er størst i Catalonia.

– Uavhengighetssiden kan aldri igjen påstå at de snakker for hele Catalonia, sa partiets frontfigur Inés Arrimadas på valgvaken.

Skjevt

Paradokset er at selv om partiene som vil ha uavhengighet har fått over halvparten av plassene i parlamentet, og dermed flertall, har de ikke fått over halvparten av stemmene. Valgsystemet gir en skjevfordeling av mandater, der en del distrikter på bygda og mindre byer får relativt flere seter sett i forhold til velgere enn for eksempel Barcelona, der flere ønsker å bli i Spania. Dette er et område med flere innflyttere og etterkommere av innflyttere fra andre deler av Spania.

– Dette gjelder hele det spanske valgsystemet, som er et av landene med det minst proporsjonale blant de proporsjonale valgsystemene, sier Marcus Buck.

Valgdeltakelsen var rekordhøy, hele 82 prosent. Likevel er forholdet mellom de som ønsker og ikke ønsker løsrivelse omtrent uendret fra sist valg.

Vil ta tid

Nå gjenstår det å se hvorvidt partiene på uavhengighetssiden klarer å bli enige om en avtale som gjør at de kan danne regjering. Det kan ta flere uker med forhandlinger før dette er klart.

– Når parlamentet i Catalonia blir konstituert, vil artikkel 155, som utløste direkte styre bli trukket tilbake hvis det ikke erklærer uavhengighet, men dersom det nye parlamentet igjen erklærer uavhengighet, vil det direkte styret fortsette, sier Buck.

Men det er uenighet om strategien og hva man ønsker også mellom partene innenfor uavhengighetssiden. Venstrepartiet ERC har antydet at det ønsker en mer gradvis og mindre bombastisk tilnærming.

– Vi må få en slutt på disse symbolske erklæringene som en del av den demokratiske prosessen, sa ERC-kandidat Marta Rovira i et intervju med Financial Times like før valget.

Spørsmålet er derfor om uavhengighetspartiene finner en felles plattform for videre strategi.

Det skal også settes i gang forhandlinger i Spania om den spanske grunnloven, som på sikt kan føre til at man åpner for større selvstyre for Catalonia.

– Denne prosessen kommer i gang uansett, men det er usikkert hvor bred den gruppen som skal forhandle fram forandringer i grunnloven blir, og hvor villig regjeringspartiet Partido Popular er, sier Buck.

Spørsmålet er også hva som nå skjer med politikerne som er fengslet, og med Puigdemont, som holder til i selvpålagt eksil fordi han frykter fengsling.

– Vi er «the comeback kids», sa Puigdemonts talsperson i går.

Mer fra Dagsavisen