Krise truer myndighetene

JAFFA (Dagsavisen): Karikaturen i al Masry al Youm, den ledende privateide avisen, setter tonen for stemningen i Egypt: Tegneren Amro Salim tegnet en kvinne som satt og ba til Gud for sin sønn. «Min sønn, la deg ikke bli utnevnt til statsråd. Det er bedre å dø i en togulykke», sa hun, og stirret opp i himmelen.

Slike beskrivelser av mangelen på ære det kan gi å sitte i Abdel Fattah al-Sisis regjering, er sjeldne. Men i Kairos gater hadde ryktene allerede spredt seg: presidenten hadde regelrett vanskeligheter med å finne seg nye statsråder.

Det fikk skribent Ashraf al-Barbary til å skrive i avisen al-Shorouk at navnene på personene som hadde nektet statsrådsposter, måtte offentliggjøres. «Vi må få vite navnene for å kunne lovprise dem», skrev han – i et land der ytringsfriheten har spede kår.

Små håp

President al-Sisis stjerne har helt klart begynt å falle.

– Det er ikke rart at folk ikke vil sitte i regjering. Statsrådene blir brukt som syndebukker for alt som går galt, forklarer Amr Adly, en forsker ved Carnegie senterets Midtøsten-avdeling, til Dagsavisen.

Mye av misnøyen handler om landets økonomi. Etter kuppet mot president Mohamed Mursi i 2013, var millioner av egyptere villige til å gi al-Sisi en sjanse. Han lovet egyptere både verdighet og en sterk økonomi. Fattigdommen er stor og over 40 prosent av egypterne lever på under to dollar dagen. Men nå ser folk ut til å miste troen på løftene.

Karim Traboulsi, som skriver for den mer progressive nettsiden The New Arab, sier at varsellampene nå er tent: «Revolusjonen i 2011 handlet også om brød, ikke bare verdighet og demokrati. Al-Sisis svar er mer neoliberalisme, mer økonomisk makt til militæret og bånd til oligarkene».

Militæret kontrollerer mellom 40 og 65 prosent av økonomien, og produserer «alt», inkludert kjøleskap og hotell, ifølge Transparency International.

Lettere blir det ikke av at Egypt har en befolkningsvekst som gjøre det bortimot umulig å lykkes økonomisk. Ifølge visefinansminister Mohamed Meit, vil Egypt trenge en økonomisk vekst på over 7 prosent årlig bare for å absorbere befolkningsveksten på 2,5 prosent. Den forventede veksten i år ligger rundt halvparten av dette, ifølge Det internasjonale pengefondet IMF.

Bedring?

Adel Abdel Ghafar fra Brookings Instituttet advarer mot at arbeidsledigheten spesielt blant unge, er blitt så høy at den kan true regimet. Minst 34 prosent av alle unge er uten jobb, skriver han i en rapport, og legger til at slike tall også hjelper mobiliseringen til ekstreme islamistgrupper. «Al-Sisi har lovet for mye og levert for lite. Hvis ikke regjeringen tar seg av arbeidsløsheten blant unge, vil den bli møtt med ustabilitet og kanskje også et nytt opprør», skriver Ghafar.

Tidligere denne måneden kunne både egyptiske og utenlandske aviser melde at økonomien er på bedringens vei. «Reformer styrker tilliten og økonomien», skrev Financial Times.

– Egypt gjør gode framskritt i sine økonomiske reformer, sa IMF-sjef Christine Lagarde til avisen al Masry al Youm.

Egypt ble tvunget til å devaluere pundet i fjor høst for å få et lån fra IMF på 12 milliarder dollar (omtrent 100 milliarder kroner).

Men ikke alle kjøper godordene.

Rike blir rikere

– Jeg tror ikke at det er riktig å si at vi er på bedringens vei. Kanskje vil økonomien kunne stabiliseres, men vi ser absolutt ingen tegn til vekst, sier forsker Adly ved Carnegie senteret.

Han mener også at parameterne internasjonale organisasjoner som IMF opererer med for å forstå Egypt, ikke er tilstrekkelige.

– De snakker om gjeld og reformer. Her i landet må vi også se på den politiske stabiliteten og sikkerhetssituasjonen. Alt spiller inn, sier Adly.

Egypt er fortsatt i krig med ekstreme islamister på Sinai-halvøya. Samtidig har regimet strammet grepet om sivilsamfunnet.

Men Adly tror ikke at de harde økonomiske kårene vil føre til en ny revolusjon.

– Slik økonomien er strukturert, vil en eventuell økonomisk vekst uansett bare tjene det øverste sjiktet. Alle vil ikke merke det. Og vi har allerede sett hvordan folk flest har fått forverrede økonomiske kår. Men de har ikke gått ut i gatene. Ikke denne gangen, sier Adly.