Annonse
President Donald Trumps kutt i støtten til bistandsorganisasjoner som jobber for kvinners reproduktive helse møter store protester verden over. Her hjemme mener flere organisasjoner at Norge ikke har tatt nok initiativ i saken. Bildet er fra en demonstrasjon for abortrettigheter i Chicago.

Krever sterkere norsk abort-støtte

Regjer­ingen må nå legge friske midler på bordet for å vise at vi tar kampen for dem som rammes av Donald Trumps antiabort-politikk, mener flere norske organisasjoner.

Annonse
Verden

 

Av Tone Magni Finstad Vestheim og Marie Melgård

Et av de første tiltakene Donald Trump gjorde da han ble USAs president var å stanse all bistand til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort. Det har vakt sterke reaksjoner.

Sverige og flere andre europeiske land planlegger nå en giverkonferanse i mars for å samle inn penger for å erstatte den tapte finansieringen, noe som utgjør om lag 600 millioner euro. Nederland har svart på Trumps politikk med å lansere nettsiden «She Decides» for å kompensere for kutt i bistand.

Her hjemme er politikere og norske organisasjoner dypt skuffet over den norske innsatsen.

– Nå går andre land foran, og vi burde ha tatt samme rolle, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Huitfeldt og flere organisasjoner mener Norge heller kutter støtten til slike organisasjoner enn å styrke dem, slik Sverige tar initiativ til.

Les også: Trump stanser bistand til grupper som støtter abort

Kutt i støtten

Huitfeldt viser til at regjeringen har kuttet i støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) og bevilgningen til kvinners rettigheter og likestilling sammenlignet med de rødgrønne budsjettene. Fra 2014 til 2017 er det kuttet 66 millioner kroner i støtten til UNFPA, som utgjør et kutt på 14 prosent, og 33 millioner til kvinner og likestilling, som er et kutt på 10 prosent.

– FNs befolkningsfond er en god kanal for å støtte kvinners reproduktive helse, men innsatsen har gått ned under H/Frp. Når USA nå trekker seg ut, må vi tvert imot trappe opp norsk støtte. Kvinners reproduktive helse er mer kontroversielt. Det er færre land som støtter innsats her, sier Huitfeldt.

– Hvorfor tror du Norge ikke er i front på dette?

– Jeg vil ikke mistenkeliggjøre motivet, men det er ikke det engasjementet som det burde være. Norge burde i alle fall gjenopprette støtten til nivået fra før regjeringen gikk på, sier Huitfeldt.

Tor-Hugne Olsen i Sex og Politikk, leder den norske delen av den verdensomspennende organisasjonen International Planned Parenthood Federation, som har abortklinikker og driver folkeopplysning om seksuell helse. De fikk redusert sin støtte fra Norad fra 40 til 33 millioner fra 2014 til 2016.

– Samlet sett er det snakk om en reell nedgang i regjeringens finansiering av tiltak for seksuell helse og reproduktive rettigheter dersom man ser på støtten til FN-organisasjonen UNFPA og vår organisasjon, sier Olsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lover mer

Statssekretær Laila Bokhari (H) i Utenriksdepartementet avviser at dagens regjering har kuttet i støtten til organisasjoner som jobber med reproduktiv helse.

– I 2016 gikk om lag 1,2 milliarder kroner av bistandsbudsjettet til kvinner, likestilling og reproduktiv helse. Støtten har vært stabilt høy gjennom stortingsperioden, og ikke gått ned, slik det hevdes i artikkelen, skriver hun i en e-post.

Videre skriver Bokhari at regjeringen er bekymret for signalene fra Trump-administrasjonen:

– Vi har varslet en økning av støtten til reproduktiv helse og sikre aborter som vil komme før Brussel-konferansen 2. mars, der vi deltar. Vi har uttrykt vår klare politiske støtte til det nederlandske initiativet «Hun bestemmer», og vil, i likhet med andre likesinnede land, liste de norske bidragene til reproduktiv helse på «Hun bestemmer» sin hjemmeside, skriver hun i en e-post.

Organisasjonen FOKUS, som arbeider for kvinners rettigheter, mener imidlertid det er uklart hvor mye penger i regjeringens samlede pott for kvinner og likestilling som faktisk går til seksuell helse og reproduktive rettigheter, og kvinners adgang til abort. Førstkommende mandag sender de et brev til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende, med kopi til samarbeidspartnere verden over, der de ber Norge steppe opp med friske midler til organisasjoner som rammes av Trumps «gag rule». Pengene bør ikke tas fra potten av andre likestillingstiltak, skriver organisasjonen i brevet. Over 60 organisasjoner har signert brevet så langt. Brevet er et globalt krav om at Norge skal vise seg som den pioneren vi er på kvinners rettigheter, sier leder Gro Lindstad til Dagsavisen.

– Kvinner overlever ikke på fine ord og festtaler. Dette handler om kvinners rett til å leve verdige liv, at abortklinikker skal kunne holdes åpne og at gravide kvinner får tilgang på opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot Zikaviruset, hiv og aids, sier Lindstad.

Hun viser til at regjeringen økte støtten til mottiltak da Bush-regjeringen i sin tid innførte samme restriksjoner som «Global Gag Rule».

Gry Larsen, generalsekretær i Care Norge, mener det er bra at regjeringen vil trappe opp støtten, og hun håper det kommer allerede i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett i mai.

– Hvis ikke Norge skal gå foran i denne kampen, hvem skal da gjøre det? Dette handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, sier Larsen.

Les også: Trumps sikkerhetsrådgiver trekker seg

Konferanse i Brussel

«Verdenssamfunnet vil ikke gå flere tiår tilbake», sa Sveriges visestatsminister Isabella Lövin da giverkonferansen i Brussel ble lansert torsdag.

– Her er det viktig at Norge sier tydelig at vi økonomisk trapper opp støtten til seksuell og reproduktiv helse internasjonalt, sier Lindstad i FOKUS, som ber Norge stille med utenriksministeren under konferansen

Aps Anniken Huitfeldt stusser over at Norge ikke har vært sterkere inne i organiseringen.

– Dette viser ulempen med at vi ikke har en egen utviklingsminister. Vi er ikke nok til stede i debatten, sier Huitfeldt.

Les også: Alle presidentens menn

Annonse