Krever en plass

Russiske militærfly fortsatte i går offensiven i Syria. I løpet av 24 timer bombet Russland tolv IS-mål, ifølge det russiske forsvarsdepartementet. Over 50 russiske kampfly og helikoptre deltar nå i luftkrigen i Syria, ifølge talsmann Igor Konasjenkov til nyhetsbyrået Interfax.

Men det er stor usikkerhet om hva som egentlig er Russlands mål i Syria og anklagene hagler om at det ikke er terrorgruppa Den islamske staten IS, men regimekritiske, moderate opprørere Russland nå angriper.

Forsvarspolitikeren John McCain bekreftet overfor CNN i går at de russiske luftangrepene er rettet mot Den frie syriske hær som har fått våpen og trening av USA.

Flere meldinger sier dessuten at mange sivile er blitt drept i de russiske angrepene.

– Verste til nå

I den opprørskontrollerte byen Homs fortalte innbyggerne i går at Russlands luftangrep er de mest ødeleggende og voldsomme til nå.

– Vi har vært utsatt for et bredt spekter av våpen, men russernes er absolutt de mest voldelige og grusomme og mest omfattende angrepene i Nord-Homs, sier en lege i byen Rastan, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

President Vladimir Putin avviser at sivile er blitt truffet og kaller beskyldningene en «informasjonskrig». Ifølge russiske myndigheter tilintetgjorde bombene blant annet en bilbombefabrikk nord for Homs.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt mener det er fire hovedforklaringer på at Russland involverer seg i krigen i Syria:

Reell frykt for terrorgruppa IS.

Russland frykter Syria skal bli et nytt Libya og vil hindre at statslederen blir kastet gjennom folkelig opprør. I Libya har diktator Muammar Gaddafis fall i 2011 utløst kaos og borgerkrig.

Putin vil beholde Syria som en russisk alliert i Midtøsten.

Russland ønsker å knytte seg tettere til Iran som også er alliert med Syrias Bashar al-Assad, og sammen utgjøre en motmakt mot Vesten.

– Men alle disse forklaringene har vært aktuelle gjennom hele Syria-krigen. Det som gjør at Russland blander seg inn nå handler trolig om at president Putin ønsker å få tilbake det utenrikspolitiske initiativet i verdenspolitikken. Krigen i Ukraina har presset Russland ut på sidelinjen, nå tvinger Putin seg tilbake til forhandlingsbordet, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

Uenige om Assad

Forsker Kristian Lundby Gjerde ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror også Russland ønsker å markere seg som en viktig aktør i verdenspolitikken.

– De ser en mulighet til å sette dagsorden og forsøker å gjøre seg uunnværlige for Vesten. De vil også framstå som en konstruktiv aktør, sier han.

En hovedforskjell mellom USA og Russland i Syria handler om hvordan de ser på Assads rolle, påpeker Gjerde. Mens USA står hardt på at Assad må gå, er Russlands en av Assads sterkeste støttespillere. Det er også en mer normativ forklaring på at Russland støtter Assad. I internasjonal politikk legger Russland stor vekt på at det ikke er tillatt å krenke andre suverene stater. Mens Vesten i større grad åpner opp for humanitære intervensjoner, mener Russland disse stort sett gjør ting verre og at de ofte misbrukes av Vesten for å oppnå egne mål, forklarer Gjerde.

– Derfor er det avgjørende for Russland å poengtere at det de gjør i Syria er i samarbeid med syriske myndigheter, altså Assad, sier han.