Konflikten rammer jentene

I oktober kom 18 år gamle Saida Ahmad Baghili inn til sykehus med akutt underernæring. Reuters fotograferte den unge jenta, som var fullstendig avmagret og livstruende syk, og bildene ble trykket i flere internasjonale medier.

Noen uker senere har hun lagt på seg fem kilo, ifølge faren, og hun klarer å smile. Spesialbehandlingen hun får på al-Thawra-sykehuset i Sana gjør at hun overlever. Men jenta vil få varige men av underernæringen, sier legene.

– Hun har et kronisk helseproblem, og skjelettet er fortsatt skjørt på grunn av veksthemming. Hun vil sannsynligvis ikke bli normal igjen, sier lege Wasfi al-Zakari til Reuters.

Jenta var underernært mange år før konflikten i Jemen begynte, men foreldrene hadde ikke råd til å sende henne til behandling, før hun nå fikk hjelp av en organisasjon.

Underernæring var et stort problem i Jemen også før konflikten.

Lavest på likestilling

Forverringen av situasjonen for jentene er resultatet av en av de verste humanitære katastrofene i verden for øyeblikket, som utspiller seg i skyggen av blant annet Syria.

Jemen er landet i verden som skårer lavest på likestilling, og konflikten de siste par år har forverret situasjonen for jenter og kvinner på en rekke områder:

Vold mot kvinner har økt med 63 prosent siden konflikten eskalerte i mars 2015.

Jenter og kvinner utgjør 62 prosent av de fire millioner som er akutt underernærte.

Barneekteskap har økt under konflikten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spiser mindre

Opplysningene kommer fram i rapporten «Conflict and gender relations in Yemen» fra organisasjonene Care og Oxfam i Jemen.

– Jenter og kvinner er gruppen som lider mest i konflikten, sier Wael Ibrahim, landdirektør for Care i Jemen til Dagsavisen.

Konflikten i landet rammer nesten hele befolkningen, også menn og gutter, svært hardt. Hele 80 prosent av befolkningen – 21.2 millioner – trenger humanitær hjelp, ifølge FN-organisasjonen OCHA. Landet var allerede et av verdens fattigste før konflikten eskalerte voldsomt i mars i fjor, da en internasjonal koalisjon ledet av Saudi-Arabia begynte luftangrep og senere sendte inn bakkestyrker for å støtte den jemenittiske regjeringen i kampen mot opprørere.

At særlig jenter og kvinner rammes så hardt av akutt underernæring, har en rekke årsaker.

– Når det er lite mat, er det ofte kvinnene som er de første til å spise mindre. I tillegg rammes kvinner hardere av at helsetjenestene er blitt mye dårligere, sier Ibrahim.

Samtidig som kvinnene spiser mindre, må de jobbe hardt for å sørge for familiene sine. 30 prosent av kvinnene som er på flukt, er alene med ansvaret for barna, blant annet fordi mennene enten er drept eller i krigen.

Lett bytte

Volden mot jenter og kvinner har økt betraktelig under konflikten.

– Volden øker generelt mot alle grupper under konflikt. Men vi ser også at jenter og kvinner blir spesielt sårbare. De bærer ikke våpen, og er derfor et lett bytte. Vi ser også eksempler på at menn hevner seg på menn ved å ramme familiene deres, ofte konene og døtrene. Mange kvinner og barn er alene i huset, og er derfor også utsatt, forteller Ibrahim.

Barneekteskap var allerede før konflikten et stort problem i Jemen. Problemet øker nå under konflikt, blant annet fordi brudeprisen er en inntektskilde.

– Å gifte bort døtrene blir en måte å håndtere en vanskelig situasjon på for mange familier. Ved å gifte dem bort får de penger, og gir samtidig fra seg forsørgeransvaret til mannen og hans familie. Ikke minst gir man også ansvaret for å beskytte datteren fra seg, sier Ibrahim.

I et ellers mørkt bilde for kvinner er det likevel lyspunkter, og flere eksempler på at kvinner ikke kun har en offerrolle. I undersøkelsen fra Care og Oxfam ser man tendenser til at det er en økende kulturell aksept for at kvinner også kan gjøre lønnet arbeid. Også flere menn blant dem organisasjonene har intervjuet ser verdien av dette.

– I noen områder er det blitt lettere for kvinner å bevege seg, særlig gjennom væpnede kontrollposter. I flere tilfeller har kvinnene tatt over som forsørgere, enten fordi mennene er i krigen eller fordi det er for farlig for mennene å komme gjennom disse postene. Dermed har kvinnene fått mer å si når det gjelder bruken av penger og ressurser i familien. Vi har også sett at i de tilfellene der unge jenter er blitt hovedforsørgere, møter de ikke press fra foreldrene om å gifte seg, fordi man da beholder inntekten hennes innen familien, sier Ibrahim.