Annonse
Oversvømte byer i nærheten av Hoi An, Vietnam. Tyfonen Damrey forårsaket store skader, og drepte 69 mennesker. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har det vært en økning i ekstremvær og naturkatastrofer i 2017.

Klimabistanden ned med én tredel

Det er de rike landene som står bak klimaendringene, mener Kirkens Nødhjelp. Derfor må Norge bidra mer.

Annonse
Verden

 

Norges klimabistand er redusert med én tredel de siste tre årene, ifølge en rapport fra Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø. I 2014 lå bevilgningene på 5,9 milliarder, mens de var redusert til 4 milliarder i 2016. Det er ikke Kirkens Nødhjelp fornøyd med.

– Det er de fattigste som blir rammet. De har minst mulighet til å tilpasse seg et endret klima, sier Håkon Grindheim, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Kun ni prosent av Norges klimafinansiering går til klimatilpasning, mens resten går til utslippskutt. Parisavtalen sier at det skal være en balanse mellom disse to, ifølge Grindheim. Han mener det er på tide å øke den forebyggende innsatsen, slik at fattige land er bedre rustet i møte med naturkatastrofer.

Les også: Derfor er 1,5 grader mulig

Mer ekstremvær

Denne uka reiser både norske myndigheter og frivillige organisasjoner til Bonn i Tyskland for å delta på FNs 23. klimakonferanse (COP 23).

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) varsler om en økning i ekstremvær og naturkatastrofer i 2017. Likevel er det stor forskjell på hvor mye oppmerksomhet ekstremvær får, mener Grindheim.

– Orkaner som når USA får store overskrifter, samtidig som flom i Sørøst-Asia rammer 40 millioner og tørke i Øst-Afrika rammer 20 millioner. Ekstremvær får først oppmerksomhet når det skjer nær vår egen dørstokk, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Haster

Det haster med forebyggende tiltak, mener Kirkens Nødhjelp. Eksempler på klimatilpasning er:

* Vannhøstingssystemer, der regn lagres til tørrere tider.

* Forbedring av jordbruk så det tåler tørke bedre.

* Mer variert dyrking.

– Været blir villere, våtere, tørrere og mer forutsigbart, sier Grindheim. Der det er vått, blir det våtere og der det er tørt, blir det tørrere. Mer regn, mindre regn og høyere temperaturer gjør det vanskelig for bønder å planlegge avlinger – og det fører til mer ekstremvær.

En rapport fra den tyske organisasjonen Germanwatch viser at over en halv million mennesker har mistet livet som følge av ekstremvær mellom 1997 og 2016. Sårbare øystater er blant de hardest rammede, og ødeleggelsene kostet 3.000 milliarder dollar, skriver NTB.

Germanwatch understreker at menneskeskapte klimaendringer har spilt en rolle, ettersom det antas at høyere havtemperatur forsterker stormer.

Norges ansvar

– Norge har et kjempestort ansvar for å bidra, både med tanke på hvor mye vi har sluppet ut som nasjon og fordi vi har den økonomiske kapasiteten, mener Grindheim.

– Parisavtalen forplikter oss til å støtte klimatilpasning finansielt.

Amerikanske myndigheter bruker daglig over 1,6 milliarder kroner på oppryddingsarbeid etter de tre store orkanene Irma, Harvey og Maria og omfattende skogbranner.

– Det koster fryktelig mye å drive med nødhjelp. Hvis man forebygger i stedet får man mer igjen for pengene, og man slipper å bygge opp et helt samfunn på nytt, sier Grindheim.

Forebygging lønner seg også økonomisk: Hver krone brukt på forebygging sparer sju kroner i nødhjelp.

Les også: Norge nær CO2-sisteplassen

Provosert

– Rike land står bak klimaendringene. Da kan vi ikke gi fattige land lån for å tilpasse seg klimaendringene, mener Grindheim.

På klimakonferansen i Bonn skal det jobbes med retningslinjer for bestemmelsene i Parisavtalen, blant annet utslippsreduksjon, teknologiutvikling og klimatilpasning.

En av de viktigste sakene på møtet er retningslinjer for hva som telles som klimafinansiering, mener Kirkens Nødhjelp. Mange land teller lån som skal tilbakebetales med rente. Det provoserer Grindheim.

– Det blir som om at jeg krasjer inn i din bil, og så gir deg et lån for å reparere bilen.

Flyktningstrømmen

Marianne Hagen, statssekretær i Utenriksdepartementet, sier klima, fornybar energi og miljø er en av fem hovedprioriteringer i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.

– Norge er verdensledende når det gjelder klimafinansiering til utviklingsland, og regjeringen har videreført satsingen på et høyt nivå gjennom hele vår regjeringstid. Klima- og skogssatsingen og norsk støtte gjennom Det grønne klimafondet er hovedkanaler for vår innsats til klimafinansiering i utviklingsland, sier Hagen.

Det er gode grunner til at Norges klimabistand har gått ned, mener hun.

– I lys av den ekstraordinære budsjettsituasjonen som følge av flyktningstrømmen i 2015 og 2016 ble bevilgningene til fornybar energibistand redusert, lagt om og konsentrert om færre land, kanaler og initiativ.

Innsatsen innenfor fornybar energi har blitt dreid i retning av private investeringer, mener Hagen.

– Kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar energi har blitt kraftig trappet opp.

I statsbudsjettet for 2018 har regjeringa foreslått en opptrapping av innsatsen innen klima- og skogsatsingen og fornybar energibistand på til sammen 225 millioner kroner.

– I tillegg foreslås en økning på 187,5 millioner til Norfund. Investeringer innen fornybar energi er et av Norfunds viktigste satsingsområder, sier Hagen.

Annonse