– Kan styrke USAs kort

Det amerikanske angrepet mot en syrisk flybase i Syria natt til i går er det første amerikanske angrepet rettet direkte mot president Bashar al-Assads regime. Angrepet kommer som en reaksjon på det kjemiske angrepet imot sivile fra det syriske regimet tidligere i uka.

Angrepet signaliserer en dramatisk snuoperasjon i president Donald Trumps utenrikspolitikk, siden Trump har vært svært kritisk til å blande seg inn i Syria-krigen.

Mens Russland reagerer sterkt negativt, møter USA positive reaksjoner fra en rekke andre land. Men felles for alle er spørsmålet: Hva betyr dette?

Risikabelt

– Det store spørsmålet er om dette kun var en engangsdemonstrasjon fra Trump for å markere at bruk av kjemiske angrep er uakseptabelt, eller om det er startskuddet på en helt annet utenrikspolitikk enn man hadde forventet under Trump, der man ser et linjeskifte med en ny vilje til å engasjere seg i Syria-krigen, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til Dagsavisen.

– Hvis det virkelig betyr et linjeskifte, kan det at USA har demonstrert vilje til å bruke militære midler mot Assad-regimet brukes som et diplomatisk kort overfor Russland i forsøket på en politisk løsning, sier Melby, som forsker spesielt på amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk.

USA-administrasjonen sier dette bare var et engangstilfelle. Melby sier det vil vise seg i nær framtid hva Trump faktisk mente med angrepet.

President Trump tar uansett en rekke risikoer ved angrepet, påpeker anytikere. The New York Times nevner følgende faktorer:

Trump kan ryke uklar med president Putin, som ikke vil miste fotfestet han har oppnådd i Syria.

Ved å slå til mot Assad kan Trump undergrave sitt eget mål om å nedkjempe IS, siden en kollaps av regimet i Syria kan gagne IS.

Trump har ingen plan for en fredsløsning i Syria; det er farlig å innlede et slikt angrep uten en videre plan.

Endring

Tidligere har Trump vært tydelig på at han ikke mener USA skal blande seg i Syria-krigen, bortsett fra angrep mot gruppen Den islamske staten (IS).

«Glem Syria og gjør Amerika stort igjen», tvitret han mens Barack Obama var president. Samtidig påpekte mente han Obama viste en svakhet i Syria-spørsmålet som ikke burde repeteres.

Men tidligere denne uka ga Trump uttrykk for at Assad-regimet hadde passert en grense med det kjemiske angrepet, «en rød linje» som ikke ville bli akseptert. «Dere vil se», svarte Trump på spørsmål for noen dager siden på hvordan USA ville reagere på det kjemiske angrepet.

– Min holdning til Assad og Syria er kraftig endret, sa Trump etter angrepet som har vekket avsky verden over på grunn av de opprørende bildene av døde og sårede barn.

Russland reagerer

Like før det kjemiske angrepet i Syria hadde USAs FN-ambassadør Nikki Haley sagt at USA ikke ville prioritere å kaste Assad i Syria. Flere analytikere mener Assad kunne tillate seg det kjemiske angrepet fordi han følte at hans posisjon var trygg.

Russland, som er alliert av Assad-regimet i Syria, har reagert kraftig på det amerikanske angrepet, og kunngjorde i går at det vil ha et hastemøte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere et angrepet. Russland opphever nå avtalen med USA om å dele informasjon om flygninger i syrisk luftrom.

Andre har reagert støttende til USA (se egen sak). Til uka kommer USAs utenriksmininsiter Rex Tillerson til Russland. Da vil man få en nærmere idé om hva slags tilnærming man kan vente seg i Syria-spørsmålet, mener Svein Melby.

Endrer dynamikken

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, mener det amerikanske rakettangrepet endrer dynamikken i konflikten i Syria, ved at USA blir stående tydeligere i strid med Assad, Russland og Iran i Syria. Han mener det kan være grunn til bekymring.

– Russland er den store jokeren her. Tidligere har det vært en «hotline» mellom USA og Russland i Syria som har vært brukt for å unngå konfrontasjoner, og nå kan denne ryke. Behovet for en slik linje større enn det noensinne har vært, så det er grunn til bekymring, sier Harpviken til NTB.

I tillegg til Russland har Iran reagert på det amerikanske angrepet.

– Det er kanskje enda farligere at USA blir stående i krig med Iran og Russland enn at de blir stående i krig med Assad-regimet spesielt, sier Harpviken, som peker på at angrepet fra USA viser at en av verdens største militærmakter er grunnlegende uforutsigbar.

Obama manglet kort

Under Obama ble USA i stor grad satt på sidelinjen i Syria-spørsmålet, blant annet etter at Obama valgte ikke å bruke militærmakt selv om Syria hadde krysset en rød linje med et stort kjemisk angrep i 2013. I stedet fikk USA, i samarbeid med Russland, i stand en avtale om at Syria skulle fjerne alle sine kjemiske våpen. Selv om Assad har nektet for at hans regime sto bak angrepet denne uka, er det få som tror ham, og angrepet viser at Assad fortsatt har kjemiske våpen tilgjengelig.

– Dette gjorde at USA i forhandlinger ikke hadde noen kort å spille på. Det å overbevise kyniske maktpolitikere som Putin og Assad med kun retorikk førte ikke fram, sier Melby.

Det er Russland som har tatt styringen også i den politiske prosessen med å finne en løsning på Syria-krigen. Men Russland har stått lojalt på Assads side og mener Assad må være en del av løsningen i Syria, i motsetning til en rekke andre land.

– Underlig nok kan Trump, gjennom sin positive grunnholdning til Russland, kombinert med vilje til militærbruk, gjøre russerne villige til å revurdere sitt forhold til Assad. Kanskje Russland må innse at man for å ta vare på russiske interesser må gå med på en løsning som innebærer at Assad må gå. Men dette kommer altså an på om angrepet var en enkeltreaksjon eller tyder på en større endring, sier Melby.

Andrew Tabler, Syria-ekspert ved Washington-instituttet, tror også USA kan oppnå noe ved angrepet.

– Det politiske budskapet et angrep sender er at man har en tilnærming som er fullstendig annerledes enn den forrige administrasjonen, sier Tabler til The Washington Post.

Melby tror det amerikanske angrepet primært var en direkte reaksjon på det kjemiske angrepet, og ikke et forsøk på å vise handlekraft og markere seg overfor Russland etter beskyldningene om å ha samarbeidet med Russland i opptakten til det amerikanske valget.

– Jeg tror det var en hendelse som gjorde at Trump møtte virkelighetens verden. Han møtte en situasjon som skrek etter handling, sier Melby.