Kamp for terror-forståelse

JERUSALEM (Dagsavisen): Mohammed al-Kharoub, en 24 år gammel palestiner fra Hebron, kjørte torsdag til et travelt veikryss like ved bosetningen Alon Shvut på den okkuperte Vestbredden. Der, uten forvarsel, dro han fram et halvautomatisk våpen og skjøt ned alle han kunne se.

Bare sekunder etter var tre mennesker døde. En amerikansk turist, en israeler og en palestiner. Angrepet er det siste av en lang rekke voldsaksjoner som har lammet israelerne de siste månedene.

Statsminister Benjamin Netanyahu fordømte angrepet og sendte det han mente var en klar beskjed.

– Bak disse terroristene står radikal islam som søker å ødelegge oss. Det samme radikale islam har slått til i Paris og truer hele Europa. Alle som fordømmer angrepene i Frankrike må fordømme angrepene i Israel, sa han.

Men Netanyahu fikk det ikke helt som han ville.

Etter Paris-angrepene sa Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, at nettopp Israels handlinger var en av hovedgrunnene til at radikaliserte ungdommer i Europa nå tyr til vold.

– Igjen bringer dette oss tilbake til Midtøsten, hvor palestinerne ikke ser at de har noen framtid, sa hun.

LES OGSÅ: Flere terrorangrep i Paris

Hamas og IS

Spørsmålet om terror er også et spørsmål om makt, og både pro-israelere og pro-palestinere forsøker å manipulere bildet.

Når Israel plasserer grupper som Hamas og IS i samme båt og sier at begge er knyttet til radikal islam, så er det noe i det.

Selv om IS er langt mer ekstreme, har også de palestinske islamistene gjennomført utallige selvmordsaksjoner mot sivile mål.

Men når Israels høyreorienterte regjeringen hevder et slikt argument er målet å fjerne okkupasjonen som faktor.

Også blant propalestinske organisasjoner ser man det samme fenomenet, bare med motsatte fortegn: Her blir Hamas’ islamistiske ideologi gjerne ignorert for å sette søkelyset på okkupasjonen.

– En ser både likhetstegn og forskjeller, sier Eldad Pardo, forsker ved Det hebraiske universitet i Jerusalem.

– Ikke kun i graden av ekstremisme, men også på fokus: Hamas, som en palestinsk organisasjon, har mer nasjonalistiske mål, mens IS driver en mer global kamp mot de vantro, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Sinnssyke netter»

Tross uenigheten mellom EU og Israel, ser man likevel tegn til en slags «israelifisering» av deler av Europa.

Israel har levd med selvmordsangrep i over 20 år og kjenner skrittene Frankrike og Belgia nå tar, som økt overvåking og utplassering av soldater i gatene.

I Frankrike har de faktisk gått lenger på enkelte felt enn Israel, som med beslutningen om å frata terrormistenkte deres statsborgerskap og innføre unntakstilstand i eget land. Demokratiske prinsipper kan glippe raskt.

Etter at president François Hollande erklærte krig mot IS, er også Frankrike engasjert i en asymmetrisk krigføring, altså ikke en krig mot en formell hær, men heller en geriljagruppe som gjerne skjuler seg blant sivile.

I mange tiår har Israel blitt anklaget for å påføre sivile store tap med sin krigføring, men bruker som argument at når grupper som Hizbollah eller Hamas skjuler seg blant sivile, vil tapstallene gå opp.

Mindre enn 24 timer etter Paris-angrepet innledet franske krigsfly sine angrep mot den syriske byen Raqqa, som også er hovedstaden til IS. Motstridende rapporter kommer om tapstallene i byen, og ingen journalister er i området. Minst 350.000 mennesker skal ennå befinne seg i byen, og syrere på stedet har fortalt til Al Jazeera at de nå lever gjennom «sinnssyke netter».

KOMMENTAR: Terroren i Paris: Et angrep på oss alle

«Delt hovedstad»

Likevel er Israel ennå en okkupasjonsmakt, og vil ikke kunne overbevise EU om sin posisjon. Etter hvert har israelerne også blitt vant til å bli fortalt hva de burde gjøre, også i forbindelse med volden.

I disse dager er det den israelske høyresiden som mener tida er inne for å fortelle, om enn med en viss satire, hva Frankrike nå må gjøre. Slik lød en tekstmelding som har gått som en farsott i Israel: «Frankrike må omsider innse at det ikke er noe annet valg enn å innlede forhandlinger med de islamistiske lederne i håp om å nå fram til en tostatsløsning – med Paris som en delt hovedstad».

KOMMENTAR: «Lørdag kveld kom jeg hjem. Det var til å grine av