JAFFA (Dagsavisen): Overlevende forteller om brutale scener fra landsbyen Tremseh nær Homs.
Først ble landsbyen, som har vært et tilholdssted for opposisjonsstyrkene, beleiret og deretter bombardert av helikoptre og stridsvogner. Mot slutten ble så militser sendt for å avslutte arbeidet med regelrette nedslaktinger.
- Det ligger 60 lik i moskeen. Andre ligger ute på åkeren, i elven og inne i husene, forteller Ahmed, en lokal opposisjonsaktivist til nyhetsbyrået Reuters.
Over 17.000 mennesker har blitt drept siden opprøret brøt ut i fjor, ifølge opposisjonen. Assad-familien har kontrollert Syria med en hard hånd i over 40 år.
Under et tidligere opprør i 1982, drepte Bashar al-Assads far, Hafez, rundt 20.000 mennesker i byen Hama. Dagens regimet benekter ikke at sivile ble massakrert i Tremseh, men sier at opposisjonen sto bak drapene.
Kina på gli
Tross sterke fordømmelser fra Vesten, har Russland og Kina holdt en beskyttende hånd over Syria i FNs sikkerhetsråd. Men etter torsdagens nye massakre kan det se ut som Kina er på vei til å snu.
Kinensiske myndigheter sa i går at de vil se nøye på et nytt utkast til en FN-resolusjon om Syria. I de siste ukene har det også kommet nye signaler fra Moskva, som tyder på at de tror Assad før eller senere vil falle, og at Russland derfor ikke er tjent med en nær tilknytning til presidenten.
- Vi er ikke forpliktet til Assad, sa president Vladimir Putin under et besøk i Israel nylig.
Iran, Syrias eneste allierte i regionen bortsett fra Hizbollah-geriljaen i Libanon, står ennå Assad bi. Landet skal selv ha sendt tropper for å hjelpe regimet å slå ned opprøret. Assads fall vil ikke kun være et regionalt maktpolitisk tap for Teheran. Iran er også klar over at et regimeskifte i Damaskus kan bli startskuddet for nye opprør i iranske byer, slik man så under presidentvalget i 2009.
Vestlige land krever nå at FN selv truer Syria med hardere sanksjoner. Innen fredag i neste uke må FN beslutte om observatørstyrken, ledet av nordmannen Robert Mood, skal forlenge sitt mandat.
Washington vil ha en beslutning som også inneholder et ultimatum til Assad og hans allierte i Syria. Fra før av var den syriske opposisjonen skeptisk til muligheten for en dialog med diktatoren som har undertrykket dem.
Sjansene for en våpenhvile er dramatisk forverret etter torsdagens angrep mot den sunnimuslimske landsbyen.
Tilspisset
Fredelige demonstrasjoner i de store byene mot regimet, slik en så i Egypt og Tunisia, er utenkelig i Syria.
Det ser nå ut til at Assad vil forsterke de etniske motsetningene i landet, for å minske presset mot seg selv, og trolig som en advarsel til nabolandene.
Øyevitnene fra landsbyen Tremseh forteller at det var lokale alawitter fra landsbyene rundt som deltok i massakren. Assad, som selv er alawitt, en sekt med svake forgreininger til sjiaislam, støtter seg nå i økt grad på sin egen minoritetsgruppe, mens støtten fra sunnieliten uteblir.
I forrige uke hoppet Manaf Tlas, en sunnimuslimsk militærleder og sønn av en tidligere forsvarsminister, av. Dagens forsvarsminister er Dawoud Rajiha, en kristen, og store deler av landets kristne minoritet frykter et islamistisk regime.
Konflikten i Syria har i lengre tid balansert på randen av en større regional katastrofe. Syria skjøt nylig ned et tyrkisk krigsfly. Landsbyer i Libanon blir stadig bombardert av syriske styrker. Og som et slags avgjørende trumfkort, har Assads talsmenn truet med å angripe Israel hvis Vesten velger å slå til mot Damaskus.
Amerikansk advarsel
Men det stopper ikke der. Jordan, nabolandet i sør, hevder å ha avslørt syriske soveceller som skal ha ventet på ordre om å destabilisere kongeriket. Og i går gikk spenningen opp flere hakk da USA hevdet at Syria har begynt å flytte på sine kjemiske våpen.
- Vi gjør det klart at den syriske regjeringen må beskytte sine lagre av kjemiske våpen, sier Victoria Nuland, talskvinnen til utenriksminister Hillary Clinton.
Syria er antatt å sitte på større mengder ukonvensjonelle våpen, inkludert nervegass og sennepsgass.
Også Israel kommer med trusler. De frykter at landet vil bli angrepet som et siste desperat forsøk fra Assads side, eller at de kjemiske våpnene kan bli overført til Hizbollah i Libanon.
- Vi kan ikke utelukke et ukonvensjonelt angrep. Og vi må være rede til å slå til militært for å hindre dette, noe som kan bety en krig, sier Danny Yatom, en tidligere Mossad-leder.
Etter at Muammar Gadaffis regime falt i Libya, ble mange av landets våpenlagre tømt, og mer sofistikerte raketter skal ha blitt smuglet til Hamas i Gaza.
roger.hercz@dagsavisen.no
