Valgplakatene med unge og gamle kandidater henger på ethvert gatehjørne i hovedstaden Tripoli. Det er nær 50 år siden forrige valg i Libya. Denne uka har folk samlet seg i gatene til valgmøter, noe som var ulovlig under Gaddafis diktatur.
For snart halvannet år siden reiste befolkningen seg mot Gaddafi under den arabiske våren, inspirert av Tunisia, Egypt og Jemen. I morgen går de til valglokalene for å stemme fram en grunnlovgivende forsamling som skal erstatte det nasjonale overgangsrådet.
- Jeg er en av de uavhengige kandidatene fra Benghazi, og jeg håper jeg vinner fram, sier Mohamed Bo-Sidra til nyhetsbyrået AFP.
Konservative brødre
Det muslimske brorskapet i Libya har i likhet med sine brødre i Tunisia og Egypt blitt undertrykt og forfulgt. Men de islamistiske bevegelsene er ikke identiske i disse tre landene.
I Tunisia har brorskapet lagt seg på en liberal linje, mens Egypt er mer konservative. Men det er Libya som har det mest konservative brorskapet, mener forsker Cecilie Hellestveit ved ILPI (International Law and Policy Institute).
- Det er to grunner til det. For det første har undertrykkelsen av brorskapet og folk av muslimsk bakgrunn vært størst i Libya. For det andre at nomadebefolkningen utenfor de store byene er veldig konservative verdimessig. Det blir interessant å se hva slags posisjon sharialovgivningen kommer til å få, sier Hellestveit til Dagsavisen.
- Hva tenker du om at vestlige medier framstiller islamistenes seier under den arabiske våren som et tilbakeskritt?
- Jeg tenker at om noen år vil ikke politisk islam kategoriseres som en fascistisk bevegelse, men mer som partiene i den kristne verden hvor du finner alt fra liberalister til fundamentalister.
Borgerkrig
Den grunnlovgivende forsamlingen vil bestå av 200 medlemmer, hvorav 80 av setene skal gå til politiske partier og resten til uavhengige kandidater, slik som Bo-Sidra.
I opptakten til morgendagens valg, har det vært flere stammekonflikter og også demonstrasjoner mot overgangsrådet i Tripoli, som har sittet med makta siden februar i fjor.
Tidligere i år gikk flere eksperter ut og advarte mot borgerkrig. Hellestveit mener derimot at det er en grunnløs frykt.
- Det er langt igjen før det er en reell fare for borgerkrig, selv om det er mange konflikter rundt om i landet. Alle håper at sikkerheten vil styrkes når man nå får en grunnlovgivende forsamling i Tripoli, sier hun.
Senest i forrige uke ble minst 47 mennesker drept under kamper mellom rivaliserende stammer i byen Kufra sørøst i Libya. Landet regnes som det mest fragmenterte i araberverdenen. De har over 140 stammer og klaner, og 98 prosent av befolkningen på drøye seks millioner er sunnimuslimer.
Fire favoritter
Det er hovedsakelig fire allianser som er ventet å sanke mange stemmer under morgendagens valg:
«Rettferdighets- og konstruksjonspartiet». Libyas svar på Det muslimske brorskapet. Ledes av Mohamed Sowan, tidligere politisk fange under Gaddafi, ifølge Wall Street Journal.
«Nasjonal front». Består av anti-Gaddafi medlemmer hovedsakelig fra Benghazi. Ledes av Mohammed al-Magariaf som ble tvunget i eksil på 1980-tallet.
«Alliansen av nasjonale krefter». Koalisjon av liberale grupper med Mahmoud Jibril i spissen.
«Libyas nasjonale parti». Islamistisk gruppe under ledelse av Ali al-Salabi og den tidligere militante islamisten Abdul Hakim Belhaj. Regnes som salafister, en fundamentalistisk retning innenfor sunniislam.
- Vi vil bygge en demokratisk nasjon, en stat med lover og institusjoner basert på konstitusjonen. En stat bygd på den islamske identiteten til det libyske folk, sa Mohamed Sowan under et valgmøte i forrige uke.
Løsrivelse
I helgen stormet væpnede demonstranter valgkommisjonens kontorer i den østlige byen Benghazi. Det var her de første kravene om rettferdighet og demokrati kom i 2011.
Helt siden den gang har klaner og militsgrupper slåss om makten. I Libya har de fleste byene hver sin milits med tilgang på våpen.
- Stammene i de østlige områdene sørget for at Libya ble frigjort fra Gaddafi, de sitter på store oljeressurser, og vil ha minst like høy status som de vestlige delene av Libya, forklarer Hellestveit.
ashild.langved@dagsavisen.no
