Iranske jøder i dobbel skvis
ATOMSTRIDEN: Iran har det største jødiske samfunnet i Midtøsten utenfor Israel. I Israel bor 250.000 iranske jøder. Begge grupper føler seg dobbelt presset i disse dager.
TEL AVIV (Dagsavisen): Ved kjelene i en restaurant i Tel Aviv koker Molok sine elskede retter. Men nå er hun redd for krig mellom Israel og Iran, og hva som vil skje med søsteren i Iran.
På hyllen bak henne står de iranske krydderblandingene hun bruker i rettene sine. Folk kommer og går i restauranten i stor fart, for mange i Tel Aviv ser ut til å like persisk mat. Men i disse dager er det noe annet som plager 64 år gamle Molok Hanasav. Idet faren for en ny storkrig i Midtøsten vokser, er det en gruppe som trolig mer enn noen blir klemt fra begge sider, nemlig mennesker som Molok - de iranske jødene.
Største samfunnet
I Israel lever rundt 250.000 iranske jøder. De fleste emigrerte fra Teheran og andre byer i perioden fra 1948, da Israel ble opprettet, til 1979, da ayatolla Khomeini og hans islamske revolusjon overtok i Iran. Men ennå lever rundt 25.000 jøder i Iran, og utgjør dermed det største jødiske samfunnet i Midtøsten utenfor Israel. Mange har slektninger på begge sider av denne spente fronten, både i Israel og Iran.
Moloks søster bor fremdeles i den iranske byen Isfahan, og søsteren i Tel Aviv er bekymret.
- Hvem vil ha krig, spør hun mens hun mens hun serverer ghormeh sabzi, en forfriskende iransk urtesuppe.
- En masse folk vil bli drept. Heller ikke iranere vil ha krig, jeg kjenner dem godt, jeg husker dem, sier hun.
Moloks restaurant ligger midt i Tel Avivs kryddermarked, som domineres av persiske jøder. På gatene hører en like mye farsi som hebraisk. Fra fjernsynsskjermene høres satellittoverført persisk popmusikk fra eksiliranere i Los Angeles.
I de mange bodene selges krydder smuglet fra Iran, inkludert de kjente svarte, tørkede sitronene, som gir den persiske maten den spesielle smaken. Kanskje vel så overraskende; i gatene ser en også ikke få persiske jøder på familiebesøk fra Iran.
- De der er på besøk fra Teheran, sier Molok, og peker på et ektepar ved et bord bak oss. Besøk i Israel er straffbart med opp til tre års fengsel i Iran. Men familiebåndene er sterke, og hvert år reiser hundretalls iranske jøder til Israel via et tredjeland.
På besøk
Ekteparet fra Teheran ville ikke la seg intervjue, men Molok selv sier Iran ikke er «så forferdelig» som mange vil ha det til.
- Da hadde ikke de iranske jødene blitt værende. Jøder og muslimer har levd godt sammen i Iran. Det er regimet det er problemer med, påpeker den 64 år gamle kvinnen.
I Teheran finnes det i dag elleve aktive synagoger. Jødene er blant urbefolkningen i Iran, og har røtter i landet som går nær 3.000 år tilbake i tid, til dagene før kong Kyros II etablerte det persiske imperiet. Tross vanskene under det islamistiske regimet i dag, føler ikke jødiske iranere seg som fremmede i Iran.
- Vi er stolte av vår kulturarv. Og på grunn av vår lange historie i landet blir vi tolerert, sier Unees Hammami, en av lederne i Yusufabad-synagogen i Teheran til BBC.
Ifølge iransk lov er jødene en «beskyttet minoritet». Men lederne for de jødiske samfunnene i Iran blir gjentatte ganger presset av regimet til å ta avstand fra «sionistene» i Israel, og gi sin støtte til palestinerne, selv om samlivet på grasrota er langt mindre problematisk.
Elsker fred
Også i Israel forsøker de iranske jødene å ivareta sin spesielle kulturarv, og maten er en stor del av den. I kryddermarkedet langs Lewinsky-gaten i Tel Aviv selger Zion Shimoni alt fra indisk krydder til ungarsk paprika.
- Men jeg er fra Teheran, det er min hjemby, sier han idet han selger gul curry til en kunde.
- Jeg vet at iranere elsker fred. Men nå er jeg redd vi ikke vil ha noe annet valg enn å bombe atominstallasjonene i Iran, sier den 62 år gamle mannen.
- Jeg vet også at iranerne selv prøver å kvitte seg med president Mahmoud Ahmadinejad. Men jeg tror ikke de vil greie det i tide, og en atombombe i hans hender er livsfarlig for alle, sier krydderselgeren.
Nettopp Ahmadinejad er en av pådriverne bak det iranske atomprogrammet, og har gjentatte ganger sagt at Israel skal fjernes fra kartet. Mange hevder at Iran uansett aldri vil våge å bruke atomvåpen. Men dette er ifølge Israels statsminister Benjamin Netanyahu en risiko Israel «ikke kan leve med.» Også om Hitler ble det sagt at han ikke ville våge å gjennomføre det han preket om, sier Netanyahu.
Toppstillinger
I Israel har en rekke persiske jøder nådd toppstillinger i landet, og ironisk nok vært involvert i planleggingen av et eventuelt israelsk angrep mot deres gamle land. Shaul Mofaz, Israels tidligere forsvarsminister, er født i Teheran og snakker flytende farsi.
- Sanksjonene mot Iran hjelper ikke. Det er uunngåelig, vi vil måtte angripe Iran, sier Mofaz, som forlot Teheran i en alder av ni. Også Dan Halutz, den tidligere hærsjefen, og Eitan Ben Eliyahu, den tidligere sjefen for flyvåpenet, har iransk bakgrunn.
Vokst opp med samme mat
Men i sin restaurant i Tel Aviv fortsetter Molok å servere deilige persiske retter og håper at alt vil ende fredelig, trass i den voksende spenningen.
- Både muslimene og vi har vokst opp med den samme maten. Når alt kommer til alt, kjenner vi hverandre godt, sier hun.
roger.hercz@dagsavisen.no
«Jøder og muslimer har levd godt sammen i Iran. Det er regimet det er problemer med.»
Molok Hanasav, iransk jøde i Israel
