Annonse
«I alle vann eller store gruveprosjekter er det koblinger til militære menn», står det på banneret en kvinne holder opp under en protest i Honduras i januar. Honduras er preget av store konflikter mellom elitegrupper og lokalbefolkning, og norske Norfund har fått kritikk for investeringer i landet.

– Indirekte støtte

Norsk Folkehjelp vil ha Stortinget til å vurdere hvordan norske bistandsinvesteringer skal brukes i elitestyrte land.

Annonse
Verden

 

– Vi trenger bedre retningslinjer for norske investeringer i elitestyrte land med store konflikter som Honduras, sier seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp, Per Ranestad.

Han etterlyser debatt om hvordan bistandsselskapet Norfund – som forvalter milliarder av bistandskroner for norske skattebetalere – skal operere i utviklingsland.

Rådgiveren, som har mange års erfaring fra utviklingsprosjekter i land i Latin-Amerika, mener det er politikernes manglende interesse for hva Norfund skal drive med som gjør at norske bistandspenger forblir i kontroversielle prosjekter med tvilsomme samarbeidspartnere.

Blant dem er investeringsprosjektet i en bank i Honduras som Dagsavisen skrev om i går.

Her har lokale menneskerettighetsaktivister bedt Norge om å trekke ut pengene Norfund har plassert i en lokal honduransk bank. Grunnen er at banken blant annet låner ut til et selskap som er beskyldt for drap og tvangsflytting av bønder.

Les også: Myrdet for miljøkampen

Gransket av ombud

Saken har skapt så mye debatt at den også har vært oppe i Verdensbankens ombudsordning, etter at Verdensbankens private investeringsorgan IFCs (International Finance Corporation) investeringer i både banken og det aktuelle selskapet ble satt under lupen. Ombudsmannen ga her en smekk til IFC og konkluderte at de ikke hadde vurdert de sosiale og miljømessige sidene ved prosjektet.

Kritikken mot IFC er derimot ikke relevant for de norske investeringene, mener Norfund-direktør Kjell Roland. IFC har investert direkte i det kontroversielle selskapet, mens Norfund har gitt lån til banken. Det kan bevises at Norfund-penger ikke går til selskapet, sier Roland.

Ranestad i Norsk Folkehjelp mener imidlertid dommen fra Verdensbanken er høyst relevant for Norfund også: – For selv om pengene som enten Norfund eller Verdensbanken da investerer ikke går direkte til det kontroversielle selskapet, frigjøres det da penger som selskapet kan bruke andre steder. Dermed er de indirekte med på å støtte slike prosjekter, sier Ranestad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Problematisk mandat

Norges problem er, ifølge Folkehjelp-rådgiveren, at Norfunds mandat i land som Honduras tvinger Norfund til å samarbeide med landenes økonomiske elite – selv i tilfeller der de beskyldes for grove menneskerettsbrudd. Grunnen er at Norfund bare kan investere i prosjekter der lokale allerede står for minst 65 prosent av kapitalen.

I land som Honduras er det bare personer og selskaper som tilhører eliten som har mulighet til å investere så mye. Skal Norge investere i Honduras må vi derfor samarbeide med eliten.

For Ranestad er derfor konklusjonen klar:

– Da bør Stortinget og regjeringen enten endre Norfunds mandat, eller trekke seg ut.

Han mener stortingspolitikerne, som er ansvarlig for de norske bistandspengene Norfund forvalter, bør vurdere å endre kapitalkravet slik at Norfund kan gå inn med større andeler av prosjekter. Da gjerne med lokale partnere basert på anbefalinger fra de folkelige organisasjonene i Honduras, sier han.

Norfund: – Helt bakvendt

Norfund-direktør Kjell Roland avviser blankt å endre fondets begrensning om å være en minoritetsinvestor, som han ser som avgjørende for å sikre at de jobber med lokale partnere.

– Den ideen synes vi er helt bakvendt og meningsløs. Norge kan ikke rykke inn og lage små, norske soner i andre land. Riktignok er det noen norske sivilsamfunnsorgansasjoner som gjør det, men for oss som skal bygge opp om lokalt, bærekraftig næringsliv er det helt uhensiktsmessig å gå inn med 100 prosent av kapitalen i prosjekter.

Han sier at Norfund er klar over at det er mange utfordringer ved å investere i et land som Honduras.

– Men det er ikke noen grunn til å tro at det blir bedre for Honduras om Norfund bestemmer seg for å gå ut derfra. Om spørsmålet er om vi skal være i denne type land der det blir begått menneskerettsbrudd i det hele tatt, vil mitt svar være ja. Akkurat på samme måte som resten av norsk bistand er i land fra Sør-Sudan til Afghanistan. Vårt utviklingsmandat innebærer nettopp å bidra til fattigdomsreduksjon i fattige land som er langt fra perfekte, sier Norfund-sjefen.

Les også: Aktivister frykter for livet

Annonse