– I ferd med å rives i filler

Det har aldri skjedd før: Spania og Catalonia beveger seg inn i ukjent terreng når de første skritt nå tas mot direkte styre fra Madrid over Catalonia.

Det skjer etter at begge parter har satt hardt mot hardt, og Catalonias regionalregjering i går ikke trakk tilbake uavhengighetserklæringen innen fristen den spanske regjeringen hadde satt.

– Ingen vet hva som skjer nå. Den spanske regjeringen tar i bruk en paragraf i grunnloven som aldri er brukt. Det vi vet er at dette vil trekke ut i langdrag, sier Spania-kjenner Marcus Buck til Dagsavisen.

Front mot front

I morgen vil Spanias statsminister Mariano Rajoy holde et regjeringsmøte for å iverksette prosessen som opphever Catalonias selvstyre, oppgir en tjenestemann fra regjeringen.

Den spanske regjeringen hadde på forhånd sagt at den vil innføre direkte styre over Catalonia dersom ikke Catalonias regjering trakk tilbake uavhengighetserklæringen innen kl. 10 i går. Catalonias leder Carles Puigdemont svarte med et brev der han sa at regionalforsamlingen kan komme til å erklære uavhengighet (en erklæring som så langt er satt på vent) hvis regjeringen i Madrid ikke vil forhandle, men i stedet fratar regionen selvstyret.

– Hvis regjeringen insisterer på å avvise dialog og fortsetter med undertrykkelse, vil parlamentet i Catalonia kunne fortsette, hvis den ser det som passende, å stemme over en formell uavhengighetserklæring, skriver han.

Dermed ble det klart at ingen av partene er villige til å vike.

– Han svarte innen fristen, men det eneste han har gjort er å sparke ballen tilbake til Rajoy, sier Buck, som leder Insititutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vil ta tid

Det er artikkel 155 i grunnloven fra 1978 som nå vil tas i bruk for første gang av den spanske regjeringen.

Den åpner for at regjeringen kan oppheve det regionale selvstyret under helt spesielle omstendigheter. Catalonia har i dag en stor grad av selvstyre (autonomi), men ikke like mye som mange katalanere skulle ønske seg.

– Det første som vil skje, er trolig at den spanske regjeringen skifter ut ledelsen i det regionale politiet i Catalonia, og overtar posten som økonomiansvarlig i den regionale regjeringen, slik at den spanske regjeringen får kontroll over ordensmakt og økonomi, sier Marcus Buck.

Han påpeker at dette langt ifra blir gjort over natten.

– Det vil ikke skje fort. Senatet i Spania må sette opp en plan over tiltakene som skal iverksettes, og dette må så sendes til Catalonia. Men dette er ukjent terreng, ingen jurister er egentlig enige om hva som skal skje, siden paragrafen aldri er blitt brukt, sier Buck.

– Rives i filler

Det er folkeavstemningen som ble holdt 1. oktober som har eskalert krisen rundt Catalonia i det siste. Spanske sentralmyndigheter og spansk høyesterett erklærte avstemningen grunnlovsstridig, og forsøkte å stanse den, til dels med sterk politimakt.

Striden har ikke bare ført til høypolitisk spenning mellom Catalonias regionalregjering og den spanske regjeringen, men også sterke splittelser og mye uro blant befolkningen i Catalonia.

Folket i Catalonia er sterkt splittet: Målinger viser er flertall imot uavhengighet, og kun 43 prosent av befolkningen deltok i folkeavstemningen. Selv om det overveldende flertallet (over 90 prosent) av borgerne som deltok stemte for løsrivelse, svekkes uavhengighetsforkjempernes sak av den lave deltakelsen.

Striden har begynt å få alvorlige konsekvenser blant folk i Catalonia, påpeker Marcus Buck.

– Hele det katalanske samfunnet er i ferd med å rives i filler, og stemningen er amper, sier han.

Han påpeker at samtidig som det er sterke separatiskrefter i Catalonia, er det også politiske krefter fra Catalonia som er blant dem som ivrer mest for nå å innføre direkte styre: Partiet Ciudadanos, som i dag er det fjerde største partiet i den spanske nasjonalforsamlingen, er dannet i Catalonia og er sterkt imot den katalanske separatismen.

– Mange av dem som er imot uavhengighet for Catalonia, syns det er trist, men nødvendig, å innføre direkte styre slik situasjonen har utviklet seg, sier Buck.

Statsminister Rajoy og hans konservative parti Partido Popular har støtte av et flertall i den spanske nasjonalforsamlingen for sin linje i Catalonia-spørsmålet. Sosialistpartiet, som er i opposisjon, sa i går at de støttet regjeringens avgjørelse, men at tiltakene bør være begrenset i omfang og varighet.

Protester

Nå er det ventet protester og demonstrasjoner fra begge sider i Catalonia. Etter hvert vil det trolig bli holdt nyvalg i Catalonia. Spørsmålet er hvordan de siste ukers turbulens vil påvirke opinionen i Catalonia. For noen innbyggere i Catalonia har de harde tiltakene fra Spanias side bare bidratt til å skyve dem fra seg og styrke ønsket om selvstendighet. Andre mener uavhengighetsforkjemperne setter stabiliteten og tryggheten for hele befolkningen på spill på grunn av denne saken: en rekke selskaper har blant annet startet en prosess med å flytte ut fra Catalonia.

– Mange frykter kaos, og at denne saken går ut over mannen i gata, sier Marcus Buck.

Catalonia

* Region med om lag 7,5 millioner innbyggere og stor grad av selvstyre nordøst i Spania. Barcelona er regionhovedstad.

* Catalonia er Spanias rikeste region og står for 19 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt. Kalles «Spanias fabrikk».

* Søndag 1. oktober arrangerte katalanske myndigheter en folkeavstemning om uavhengighet.

* Spansk politi gikk hardt til verks for å stanse folkeavstemningen ved å aksjonere mot stemmelokaler og velgere.

* Over 90 prosent stemte for uavhengighet, men oppslutningen var lav. Kun 43 prosent av katalanerne brukte stemmeretten.

* Søndag 8. oktober demonstrerte 350.000 mennesker i Barcelona for et samlet Spania.

* Flere selskaper, deriblant storbankene Banco Sabadell og CaixaBank, har besluttet å flytte sine hovedkontorer til andre steder i Spania som følge av den politiske uroen.

* Det var ventet at Catalonias leder Carles Puigdemont ville proklamere uavhengighet 10. oktober. I stedet valgte han å utsette den formelle erklæringen og be om forhandlinger med Madrid, samtidig som han signerte en symbolsk erklæring.

* Madrid ba deretter Puigdemont om å klargjøre hvorvidt Catalonia har erklært seg uavhengig eller ikke, noe han ikke ville gjøre.

* Regjeringen krevde at han skulle ta tydelig avstand fra uavhengighetsplanene innen i går klokka 10. (NTB)

Paragraf 155

* Spanias sentralregjering akter lørdag å aktivere den spanske grunnlovens paragraf 155 for å stoppe Catalonias forsøk på løsrivelse.

* Paragrafen, som er aldri før er blitt brukt, gir regjeringen mulighet til at ta i bruk «alle nødvendige tiltak», hvis en av landets 17 delvis selvstyrte regioner ikke følger grunnloven eller «handler på en måte, som er svært skadelig for Spanias generelle interesser».

* Paragrafen utdyper ikke hva som ligger i «alle nødvendige tiltak». Det står bare at sentralregjeringen «kan utstede instruksjoner til alle myndigheter i de selvstyrte områder».

* Eksperter mener at paragrafen kan brukes som grunnlag for å oppløse Catalonias regionforsamling og ta kontroll over katalansk politi. (NTB)