Hvor høy blir prisen, May?

Den beskrives som den første virkelige runden av brexit-samtaler: I går startet runde to i forhandlingene om Storbritannias utgang fra EU. Samtalene mellom britenes brexit-minister David Davis og EUs sjefforhandler Michel Barnier pågår fram til torsdag. Forhandlingene vil gå til «hjertet av saken», lovet EUs sjefforhandler Michel Barnier i går.

«Rives i filler»

Mens de viktige forhandlingene med EU starter opp igjen, rettes det anklager om at Mays regjering «river seg selv i filler over brexit», ifølge The Independent. Det er intern uenighet om brexit i regjeringen, og regjeringskolleger lekker til pressen – mot hverandre.

Finansminister Philip Hammond hevder at kolleger henger ham ut fordi han presser på for en softere brexit. I dag vil May advare egne ministre om at de må holde regjeringens diskusjoner hemmelig. Lord Wolfson, en berømt forkjemper for brexit og medlem av det konservative partiet, uttalte søndag at Mays regjering mangler en klar visjon om brexit. Samtidig er partiet svekket av striden om May vil overleve landsmøtet i oktober, og det påfølgende EU-toppmøtet, der statsministeren må gi endelig svar på hva slags brexit-exit hun ønsker.

Tross uro på hjemmebane, dette er de fem stridsspørsmålene britene diskuterer med EU og britene denne uka:

1. Regningen

Hvor mye skal skilsmissen med EU koste britene?

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson sa i forrige uke at EU kunne «dra og plystre» (go whistle) for de summene som antas at EU ville kreve fra Storbritannia.

– Jeg hører ikke noe plystring, bare klokka som tikker, parerte Michel Barnier, EUs sjefforhandler, mot britenes utenriksminister.

Den endelige summen som de to partene kommer fram til blir sett på som en test for May på hjemmebane, skriver Politico. Fra EUs side blir summen en pekepinn på Storbritannias villighet til å bøye seg for hele skilsmissepakken fra EU.

Begge sider virker å være enige om at de ikke skal oppgi noen sum offentlig. Men ulike tall svirrer i korridorene i London og Brussel: EUs minstekrav skal være på 65 milliarder euro, noe som tilsvarer Storbritannias andel av EUs nåværende budsjett, som utgjør vel 12,5 prosent, ut 2020. Andre kilder sier at tallet vil stige til 100 milliarder eller mer.

Britenes årlige bidrag til EU er på mellom 10 og 12 milliarder euro. EU vil først merke dette inntektstapet fra 2018. Brussel skal også ha delt et dokument med 27 europeiske hovedsteder der de foreslår at 80 milliarder bør være prislappen for britenes skilsmisse.

Charles Grant, direktør for Centre for European Reform, en tenketank i London, sier ifølge Politico at EUs endelige mål er 65 milliarder euro, og at en avtale trolig vil komme i havn i løpet av høsten.

Britene må betale det de er juridisk forpliktet til å betale, fastslo Labour-leder Jeremy Corbyn, som har hatt «veldig informative, veldige ærlige og veldig nyttige» diskusjoner om EU med EUs brexit-sjef Michel Barnier. May må ta Corbyn med på laget i britenes forhandlingsteam, krevde EU-topp Guy Verhofstadt søndag.

2. EU-borgerne

Brexit-minister David Davis sier at hans første prioritet denne uka vil være å presse på for rettigheten til de tre millionene EU-borgere som bor i Storbritannia, og en million briter som bor i EU, ifølge The Independent.

EU-lederne har allerede avvist statsminister Theresa Mays tilbud til EU-borgerne som hun selv har kalt «sjenerøst». EU mener Mays tilbud fratar EU-borgerne i Storbritannia rettigheter som de har i dag.

3. Handel

Hvor lang tid vil det ta før skilsmissen er over og et nytt handelsforhold mellom EU og Storbritannia kan ta form?

May sier det kan skje i løpet av to år, men innrømmer at det kan komme til å gå med ekstra tid for å sette planene ut i live. Her er det intern uenighet i May-regjeringen: Davis mener dette kan ta «maksimalt tre år». Handelsminister Liam Fox sier at det vil ta «et par måneder», mens finansminister Philip Hammond tar til orde for «et par år».

4. Kjernekraft

May uttalte i mars at Storbritannia vil forlate det europeiske atomenergibyrået, Euratom som følge av brexit. Kritikere sier at dette vil ødelegge for frakt av radioaktivt materiale som brukes til å diagnostisere og behandle kreft. Brexit-minister Davis sier at Storbritannia kan komme til å søke om en egen form for tilknytning til Euratom. Spørsmålet om medlemskapet kan bli en viktig test på «den røde linje» som EUs prinsipp om fri bevegelse mellom medlemslandene utgjør, og hvordan britene vil håndtere dette.

5. Irland

EU og Storbritannia skal også prøve å bli enige om hva de skal gjøre med den irske grensen når Storbritannia er ute av EU?

Tyskland har stilt spørsmål ved om det trengs en åpen grense mellom Irland og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, etter brexit.