Annonse
Statsminister Mark Rutte la ikke skjul på lettelsen etter onsdagens valg i Nederland. Nå begynner arbeidet med å danne en koalisjon med mange partier.

– Hjulpet av Tyrkia-krisen

Statsminister Mark Rutte puster lettet ut etter at partiet hans slo rivalen Geert Wilders’ parti. Tyrkia-krisen-hjalp Rutte, mener analytikere.

Annonse
Verden

 

Mark Ruttes regjeringsparti Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) landet med god margin på førsteplass foran Geert Wilders’ Frihetsparti (PVV) på ytre høyre; PVV fikk 21 prosent oppslutning og 33 plasser, mens PVV fikk 13 prosent og 20 plasser.

Rutte mener de nederlandske velgerne har gitt to budskap.

– Det ene er at vi ikke skal eksperimentere, at vi skal fortsette den økonomiske forbedringen og gjøre økonomien sterkere. Det andre er at etter brexit og valget i USA har folket sagt nei til å la landet bli en dominobrikke i en feilaktig populisme, sa Rutte til medier valgnatten.

Valget i Nederland ga mer internasjonal oppmerksomhet enn noensinne. Også nederlandske velgere lot seg engasjere: Valgdeltakelsen var den største på 30 år: om lag 80 prosent.

Les også: Neste slag for populistene: Frankrike

Tjente på krise

Det var den diplomatiske krisen med Tyrkia den siste uka som ga Mark Rutte et ekstra støt framover, mener flere analytikere.

– Rutte tjente på Tyrkia-krisen, det ble en viktig hendelse på slutten av valgkampen, sier assisterende professor Andrej Zaslove i sammenlignende politikk ved Radboud-universitetet i et intervju med Dagsavisen.

– Ruttes parti fikk betydelig flere plasser enn målingene tilsa, mye mer enn ventet. Mange av dem var ubestemte velgere som nok også vurderte andre sentrumspartier eller PVV. Tyrkia-krisen var en sak der det var vanskelig å for de andre å kritisere ham, sier Zaslove.

Nederland og Tyrkia har den siste uka vært i disputt etter at Nederland nektet to tyrkiske ministere å snakke på nederlandsk jord.

– Rutte inntok nok en hardere respons enn han kanskje ellers ville gjort, fordi det var valgkamp, sier Zaslove.

Også NTNU-forsker Pieter de Wilde peker på Tyrkia-striden.

– Rutte profitterte på konflikten fordi han fikk vist seg fram som en statsminister som kunne forsvare landet mot utenlandsk aggresjon. Det slo an hos velgerne, sier de Wilde til NTB.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Permanent på plass

At Wilders’ parti PVV landet på 13 prosent var ingen overraskelse, mener Zaslove.

– De siste målingene viste omtrent det, sier Zaslove.

Han mener statsminister Ruttes konklusjon om at dette var et klart budskap mot populisme, er overdrevet.

– For å være ærlig tror jeg Rutte var veldig bekymret for at Wilders virkelig skulle bli størst, og at han nå er veldig lettet, sier Zaslove.

– Men dette er betyr ikke slutten av populismen i Nederland. PVV har kommet for å bli i nederlandsk politikk, og er blitt en permanent del av partisystemet. Det kommer ikke til å endre seg, men partiet vil gå opp og ned som de andre. Partiet er nå større enn i 2012, men mindre enn i 2010. Wilders naturlige oppslutning er på rundt 10–14 prosent, sier Zaslove.

Wilders valgte i går å peke på framgangen fra forrige valg, selv om hans parti gjorde det langt dårligere enn de sterke tallene på målingene for rundt tre måneder siden.

– Det er ikke de 30 setene jeg håpet på, men vi har vunnet seter, sa Wilders.

Selv om VVD ble klart større enn PVV, har de to partiene nærmet seg hverandre sett i forhold til forrige valg; VVD mistet åtte seter fra forrige valg og PVV fikk fem nye. Rett bak Wilders’ parti kom to sentrumspartier så godt som likt; kristendemokratene CDA på 12.5 prosent og D66 med 12 prosent.

Les også: - Nederland sa "stopp" til en feilaktig type populisme

Drama på venstresiden

Valget i Nederland ble samtidig en historie om en dramatisk rokering av velgerne på venstresiden.

Mens Arbeiderpartiet (PvdA) har gått på en total kollaps, framstår Grønne Venstre som en av valgets største vinnere. Grønne Venstre er blitt det største på venstresiden.

Arbeiderpartiet, som de siste årene har sittet i koalisjonen ledet av Mark Rutte, har rast fra 38 plasser i valget i 2012 til ni plasser nå. Grønne Venstre har gått motsatt vei, og er nå det største partiet på venstresiden. Partiet gikk opp fra fire plasser til 14 plasser. I Amsterdam er det blitt det aller største partiet. Der har partiet sine kjernevelgere; de sosialt liberale godt utdannede urbane innbyggerne.

– Dette er et fantastisk resultat, lød beskjeden fra partiledelsen i går.

Grønne Venstre gikk til valg på klima, kamp mot ulikheter og en positiv holdning til innvandring, og står på mange måter for det motsatte av PVV. Den 30 år gamle Jesse Klaver, av mange sammenlignet med Canadas statsminister Justin Trudeau, trakk tusener av mennesker på valgmøter før valget, og fikk et kraftig oppsving før valget.

Andrej Zaslove påpeker at Arbeiderpartiets kollaps er dramatisk.

– Det har rast. Det er to grunner til det. En årsak i kort perspektiv er at det straffes for å ha vært med i koalisjonen til VVD. En langsiktig årsak er at partiet har hatt store vanskeligheter med å forene de nye og de gamle venstrevelgerne: både de med høyere og lavere utdanning, sier Zaslove.

Han mener det er for tidlig å si hva dette vil ha å si for venstresiden framover.

– Men Arbeiderpartiet kjemper for sin identitet, i likhet med andre sosialdemokratiske partier i Europa. De må jobbe hardt for å finne budskapet sitt i årene som kommer, sier Zaslove.

Uklar koalisjon

Nå begynner statsminister Rutte arbeidet med å danne en koalisjon. I tillegg til VVD blir de mest sannsynlige deltakerne CDA og D66, men det trengs flere seter for å danne flertall. Grønne Venstre kan da være en av de aktuelle, eller mindre kristne partier. Zaslove tror ikke det vil ta mer enn et par uker. Landskapet er ikke så vanskelig nå som dersom PVV hadde blitt større.

– Rutte trenger ikke bekymre seg for Wilders nå, sier Zaslove.

Les også: Grønn venstrebølge fosser fram

Annonse