Annonse
Hillary Rodham Clinton og ektemannen Bill vil tilbake til Det hvite hus. Bill Clinton kan bli USAs første mannlige presidentpartner. Men hva skal de kalle det? FOTO: STEVE MARCUS/NTB SCANPIX

Hillary Clinton vil knuse det tjukkeste glasstaket

Hillary Rodham Clinton har kjempet hardt for å nå toppen. I år kan hun knuse USAs aller tjukkeste glasstak.

Annonse
Verden

 

NEW YORK (Dagsavisen): Køen vokser mens klokka nærmer seg seks på ettermiddagen i New Yorks største konferansesenter vest på Manhattan. Det er under en time til selveste Hillary Clinton skal på scenen, og de ventende begynner å bli urolige. «Utrolig uproft», klager en eldre afroamerikanske fagforeningskvinne, som med en VIP-status hadde håpet å unngå hele køen. Journalister har blikket limt på smarttelefonene sine og tripper nervøst foran to sikkerhetsvakter fra det offisielle Secret Security som sjekker vesker, lommebøker og sminkepunger grundigere enn på noen flyplass. En kvinnelig TV-journalist klager over at hårsprayen hennes ikke får være med inn. Sikkerheten er viktigere enn noe annet når demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton er i byen.

Les osgå: Den verdenskjente gåten Hillary

– Endelig kvinnenes tur

I det gigantiske lageraktige møterommet har fagforeningsmedlemmer fra byggebransjen, helsearbeidere, håndverkere og farmasøyter møtt mannsterke opp. Ved siden av scenen, som er omringet av fire store amerikanske flagg, henger støtteerklæringer fra «Snekkere for Hillary» og «Byggearbeidere for Clinton». På scenen introduserer New Yorks guvernør Andrew Cuomo og borgermester Bill de Blasio den tidligere førstedamen og senatoren. Det gjør også den latinamerikanske byrådskvinnen Melissa Mark-Viverito og en afroamerikansk ung dame som forteller om Clintons varme og omsorg. Ingenting er tilfeldig når Hillary Rodham Clinton skal møte tilhengerne. Budskapet er klart: Her er det plass til alle.

Helsearbeider Christine Hazel (44) har aldri sett Hillary Clinton i levende live før, og smiler fra øre til øre. Hun mener Clinton er den tøffeste kandidaten, den med mest erfaring og den beste politikken. At Hillary i tillegg kan bli USAs første kvinnelige president, er en kjempebonus, sier Hazel.

– Jeg vil ha en kvinnelig president. Vi har til og med hatt en afroamerikansk president. Nå er det kvinnenes tur, sier Hazel til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En av mange grunner

«Jeg ber dere ikke om å stemme på meg fordi jeg er kvinne. Jeg ber dere stemme på meg av mange grunner. En av grunnene er at jeg er kvinne.»

Slik lanserte Hillary Clinton sin presidentvalgkamp på Governors Island juli 2015. Hun har forsøkt før. I sin tale der hun innrømmet nederlaget mot Barack Obama i 2008, lovte hun å fortsette kampen: «Selv om vi ikke klart å knuse det høyeste, tjukkeste glasstaket denne gangen, har vi laget 18 millioner riper i det, takk til dere. Lyset skinner gjennom det som aldri før, og fyller oss med håp og viten om at det blir litt lettere neste gang», sa Clinton til tilhengerne sine i juni for åtte år siden.

Det amerikanske glasstaket er tjukkere enn mange tror. Hillary Clinton har ikke synlige skader etter å stanget hodet mot det i 40 år, men hun har etter alt å dømme grodd uvanlig tykk hud. For Clinton har fått gjennomgå i amerikanske medier siden hun først stakk hodet fram som daværende guvernør Bill Clintons kone. Hun ble kritisert for ikke å innta noen tradisjonell kvinnerolle, og fikk til og med skylden for at Bill Clinton tapte gjenvalget i 1980. Som en god feminist hadde hun nemlig beholdt etternavnet Rodham, noe sørstatsvelgerne ikke skal ha likt. Hillary bøyde av, og endret navnet til Clinton. Da Hillary Clinton ble førstedame, fikk hun pepper for å ha dyrket sin egen karriere som advokat.

Selv som senator i New York fortsatte angrepene. Under hennes første presidentvalgkamp i 2008 stilte skeptikere spørsmål om hun som kvinne ville kunne lede verdens mektigste hær, samtidig som hun fikk kritikk for klesvalg, rynker, kroppsstørrelse og hårsveis.

– Det journalister fikk seg til å si om Hillary Clinton og også Sarah Palin i 2008, vitnet om en kultur som gjorde at en del ikke taklet kvinnelige president- og visepresidentkandidater på en særlig elegant måte, sier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

Det er ikke før nå, i 2016, at Hillary Clinton tør bruke det at hun er kvinne til sin fordel. I dag snakker Clinton om gleden ved å være mor og bestemor, og om hvordan det å være kvinne gir henne bedre forutsetninger for å forstå andre kvinner.

Ny Whitaker, en afroamerikansk kvinne fra Brooklyn, er enig: Bare en kvinne kan forstå alle hindrene en møter i et mannsdominert samfunn, sier Whitaker til Dagsavisen.

Hun og venninnen Barbara Paxton (56) har støttet Clinton i en årrekke, og Paxton har nå begynt å jobbe frivillig for Hillary-kampanjen. Hun har klistremerke på jakkeslaget og blå Hillary-plakat i hånda. Hun mener å ha sett at Hillary Clinton er den eneste politikeren som faktisk lytter til velgerne hun møter på sin vei.

– Hillary er erfaren, kan lytte og har et stort hjerte, sier Paxton.

Hun er ikke så opptatt av at Clinton er kvinne.

– Det er langt fra det viktigste. Jeg liker henne som person, som politiker. Men å få en kvinne i Det hvite hus, vil være prikken over i-en, smiler hun.

Les også: Hun talte på den første norske 8. mars-markeringen

Variert forsamling

Blant de par tusen som har møtt opp for å høre Hillary Clinton i New York denne ettermiddagen, er det folk i alle aldersgrupper og farger. Det er en av tingene Ny Whitaker setter pris på ved Hillary Clinton.

– Hillary har støtte blant alle lag, her er rike og fattige, unge og gamle, svarte og hvite. På Bernie-møter ser jeg ingen som ser ut som meg, sier Whitaker om Clintons motkandidat Bernie Sanders.

Den demokratiske sosialisten Bernie Sanders har derimot tatt USAs unge velgere med storm: Over 80 prosent av demokrater under 30 år sier de vil stemme på Sanders, som står godt til venstre for Clinton. Han har hatt overraskende høy oppslutning, og har vunnet åtte av 20 nominasjonsvalg.

Det er ingen hemmelighet at Sanders’ suksess har dratt Hillary Clinton til venstre. På scenen denne ettermiddagen lover hun å kjempe for 15 dollar timen i minstelønn, som Sanders har bedt om i en årrekke. Inntil nylig syntes Clinton det holdt med 12 dollar i timen. Hun snakker om betalt foreldrepermisjon, om viktigheten av sterke fagforeninger og et helsevesen for alle.

Det er nesten som å høre Bernie Sanders selv. Det hele minner også litt om Martin Luther King Jrs berømte «I have a dream»-tale da Clinton ramser opp hvordan hun vil at USA skal se ut.

– Se for dere («imagine») et land der alle barn kan gå i barnehage!

– Se for dere et land der kvinner har rett til å velge selv hva de vil gjøre med kroppen sin!

– Se for dere et land der vi utvider det sosiale sikkerhetsnettet!

– Se for dere – imagine – en omfattende innvandringsreform!

Publikum jubler.

Den lange veien fram

Mye har endret seg for USAs kvinner siden Clinton ble født i 1947. Hun vokste opp i et USA med rigide kjønnsroller og klare forventninger til hvordan kvinner og menn skulle oppføre seg. Den første tydelige beskjeden om at jenter ikke kan, fikk Clinton selv som 14-åring, da hennes høyeste ønske var å bli astronaut, skriver hun sin selvbiografi «Living History».

Det var president John F. Kennedy, som med sitt ambisiøse løfte om å sende mennesker til månen, inspirerte en ung Hillary. Hun ville være med, og skrev et brev til USAs romfartsinstitutt NASA. For første gang i Hillary Clintons liv ble hun avvist fordi hun ikke var mann. I et kontant svar fra NASA fikk hun beskjed om at kurset ikke var for kvinner og at hun derfor ikke kunne delta. Clinton ble rasende. Det skulle ikke bli siste gang hun møtte stengte dører.

Les også: Ut mot kvinners dobbeltmoral

Foretrekker menn

For selv om kvinner i dag har helt andre muligheter enn da Clinton vokste opp, går det sakte framover, kanskje særlig i politikken. USA har lavere andel kvinner i nasjonalforsamlingen enn de fleste andre vestlige land: under 20 prosent. Over 70 land verden rundt har eller har hatt et kvinnelig statsoverhode.

Forfatter og feminist Susan Brownmiller sier grunnen til at USA ennå ikke har hatt noen kvinnelig president, først og fremst er at det amerikanske samfunnet er «dypt sexistisk». Det er blant annet en konsekvens av at det politiske sentrum står så langt til høyre, mener Brownmiller.

– Kjønnsdiskriminering er en konservativ verdi. Mange konservative har et fastlåst tankemønster der kvinnens plass er i hjemmet, barbeint og gravid, sier Brownmiller, som selv helhjertet støtter Bernie Sanders.

Hun peker på ett av Hillary Clintons største problemer:

– Jeg tror ikke på henne. Hun lyver når det passer henne, sier Brownmiller, og påpeker at Clinton i sin tid støttet den katastrofale invasjonen av Irak.

At Hillary Clinton valgte å omgå utenriksdepartementets server og bruke en privat e-postkonto som utenriksminister har ikke hjulpet på imaget. Nå etterforsker FBI om hemmeligstemplede opplysninger ble behandlet skjødesløst.

Brownmiller påpeker at kvinner slett ikke har noe ansvar for å velge kvinnelige kandidater, og trekker fram britenes Margaret Thatcher som skrekkeksempel.

– Feminisme favner langt bredere enn å gi sin stemme til en kvinne, sier Brownmiller.

Hilde Restad trekker også fram partistrukturene for å forklare hvorfor USA ligger etter så mange land på likestillingsfronten.

– De amerikanske politiske partiene er jo ikke partier i europeisk forstand, og har dermed ikke samme mulighet til å kvotere inn kvinner, sier Restad.

Les også: Den gang menn bestemte over kona

Må være bedre

Cecilia Hyunjung Mo ved Vanderbilt University har forsket på velgeres oppfatning av mannlige og kvinnelige kandidater. Konklusjonen er tydelig: Kvinnelige politikere må være langt mer kvalifiserte for å vinne valg enn sine mannlige motstandere. Selv om et klart flertall av amerikanske velgere sier de ikke har noe imot å stemme på en kvinne, vurderer både menn og kvinner mannlige kandidater som sterkere enn kvinnelige når de blir presentert to like gode kandidater.

– Mange vet ikke at de implisitt foretrekker menn som ledere. Det gjelder både kvinner og menn, selv om kvinner er mer nøytrale, sier Mo til Dagsavisen.

Det er ikke overraskende, så lenge menn har et flertall av toppjobbene i både næringslivet og politikken, sier Mo, som mener resultatene både er gode og dårlige nyheter:

– De færreste amerikanere har en uttalt motvilje mot å stemme på en kvinnelig kandidat. Det er positivt. Men den gjennomsnittlige velger har altså en subtil ikke-uttalt preferanse for mannlige politikere, sier Mo.

Hva kan gjøres for å endre dette?

– Jo mer informasjon velgerne har, jo mindre viktig er kjønnsaspektet. Samtidig er rollemodeller utrolig viktig. Hvis Hillary Clinton vinner valget, vil det åpenbart endre hvilke kjønn som assosieres med lederskap. Synlige kvinnelige ledere endrer hva som er sett på som typisk for en leder.

Les også: – Kvinner får nytt liv etter fylte 60

Unge menn for Hillary

I den store konferansehallen går Hillary Clintons valgmøte mot slutten. Det er sant at forsamlingen her er langt mer mangfoldig enn hos noen annen kandidat i denne valgkampen. Men det er også langt færre unge tilhengere. Noen er det likevel: Vennene Avinaam Baral og Alex Behar, begge 22 år, støtter Hillary 100 prosent. For Behar er hun den sterkeste kandidaten, med mest erfaring og ikke minst den som vil klare å samarbeide med et utfordrende republikanske parti.

– Hun er rett person for USA. At hun sier hun vil videreføre Obamas politikk er viktig. Jeg tror hun kommer til å få ting gjort, sier Baral, som også liker at hun er mer moderat enn motstanderen Bernie Sanders.

– Når alt kommer til alt vil du ha en president som kan vinne. Og en som vil øke minstelønna, gi amerikanere bedre helsevesen, sier Alex Behar, som vokste opp i Frankrike.

Han er godt fornøyd med at Clinton har gått mot venstre etter at Bernie Sanders entret valgkampen.

At Hillary Clinton vil bli USAs første kvinnelige president er en enorm bonus, sier Baral.

– Jeg har vokst opp i et samfunn der bare hvite menn har hatt makt. Det er virkelig stort å få en kvinne i Det hvite hus. For søsteren min, for moren min. Og for meg.

Annonse