Her står brexit-kampene

Mandag møtes EU og Storbritannias forhandlingsteam for å utforme en avtale om hvordan brexit-samtalene skal foregå.

EUs ledere venter i spenning på forslaget fra statsminister Theresa May om hva som skal skje med EU-borgere i Storbritannia. Forslaget er ventet mandag kveld.

May er under hardt press på hjemmebane, der Labours Jeremy Corbyn for første gang er mer populær som statsministerkandidat. Men presset øker også fra EU, der Frankrikes president Emmanuel Macron er på offensiven for et sterkere EU.

– Dette svekker Storbritannias posisjon inn i forhandlingene. Uansett hva May gjør, blir det bråk på hjemmebane eller fra EU, sier Øivind Bratberg, Storbritannia-forsker ved Universitetet i Oslo.

Dette er stridstemaene som står i kø i dragkampen mellom Storbritannia og EU:

1) EU-borgerne

Rundt 4.3 millioner EU-borgere og briter vil få sine rettigheter rammet av brexit. Spørsmålet er bare: hvordan? Dette kan berøre alt fra britiske pensjonister i Spania og franskmenn som jobber i «The City» i London. Men det vil også kunne gi konsekvenser for de 20.000 nordmennene som bor i Storbritannia og de 14.000 britene som bor i Norge.

I møte med EUs ledere i går la May fram det hun kaller et «veldig rettferdig, veldig seriøst» tilbud til EU-borgere i Storbritannia, som teller tre millioner. Det skal gi dem mer sikkerhet om deres framtid i Storbritannia. May har lovet at hun verken vil bryte opp familier eller deportere EU-borgere. «En god start, men vi har mange, mange spørsmål», sa Tysklands rikskansler Angela Merkel til Mays avklaring.

Hva betyr det? May lovet i går EU-lederne at hun vil dele Storbritannias EU-borgere inn i tre grupper: 1) Dem som har bodd i Storbritannia i fem år etter en bestemt dato, en «cutoff date». De vil få samme rettigheter som briter til helse, utdanning, velferd og pensjoner. 2) Dem som har bodd der i færre enn fem år vil få lov til å bli værende til botiden er fem år. Så vil de søke om permanent status. 3. Dem som har ankommet etter den bestemte «cutoff date», vil få en «nådetid» på to år. Da vil de søke om status for å forbli i Storbritannia.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

2) Handel

Storbritannia og de 27 EU-økonomiene er sammenvevd. Et brudd med avtaler om handel med varer og tjenester vil kunne ramme firmaer, banker og kunder på begge sider hardt, skriver Politico. En «soft brexit» vil kunne gi adgang til EUs felles marked. Britisk industri frykter at konsekvensene blir store dersom adgangen til EUs marked begrenses. Dette gjelder særlig den farmasøytisk industri og bilindustrien, sier UiO-forsker Bratberg. Bilindustrien er avhengig av å eksportere biler, men også bildeler, hvis ikke produksjonen skal «flagge ut», sier han.

London som et av verdens ledende finanssentrum vil også kunne svekkes av brexit. Det er mye engstelse i britisk næringsliv for tida, sier Bratberg. Politico anslår likevel at store deler av finansnæringen kan bli værende.

Hva betyr det? EU-firmaer vil kunne «snappe opp» britiske konkurrenter, som flyselskaper og banker. BMW advarer mot at de vil flytte produksjonen av en bilmodell til Nederland. Tyske Frankfurt ansees som den argeste konkurrenten til Londons finanssentrum.

3) Terror/forsvar

Utveksling av etterretning er avgjørende i kampen mot terror. Storbritannia er en av «topp fem» bidragsytere til Europols kriminalitetsdatabase, og femte største bruker av byråets plattform for å utveksle informasjon, ifølge Politico. Med brexit kan britene «nesten helt sikkert» miste tilgangen til disse databasene.

EU vil også miste et medlem med fast sete i FNs sikkerhetsråd, en atommakt og et land med en viktig forsvarsstyrke. Samtidig vil britene unngå å bli en del av EUs planer om en egen forsvarsstyrke, noe de har vært imot.

Hva betyr det? Blir etterretningsutveksling svekket, kan kriminelle i Storbritannia tjene på det. Det kan gjøre EU og britiske borgere mindre trygge. Samtidig fortsetter etterretningssamarbeid mellom Storbritannia og enkeltland, slik det skjer i dag.

4) Klima/jordbruk

Storbritannia har vært pådriver for å kutte egne klimautslipp utover EUs krav. Med brexit vil ikke britene være del av en europeisk blokk i internasjonale forhandlinger. Mange EU-bønder er avhengig av det britiske markedet, men britiske bønder har mer å tape, anslår Politico. Tusenvis av briter fisker i EU-farvann. EU er største kunde av britisk fisk.

Hva betyr det? Etter brexit, kan det bli opp til London om de vil beholde miljøkrav fra EU. Dersom Storbritannia senker kravene til luftkvalitet, vil det påvirke andre EU-land: Luftforurensning kjenner ingen landegrenser, som Politico skriver. Britiske politikere har også advart mot at det er en risiko for at lavere miljøkrav stilles til produkter som importeres til Storbritannia. Når det gjelder jordbruk, vil begrensninger i handel begge veier være mer dramatisk for EU-bønder enn Russlands importforbud, skriver Politico.

5) Universiteter

Storbritannia kan vente seg en nedgang i tallet på studenter fra EU fordi de vil måtte betale høyere studieavgifter. Britiske universiteter kan miste rundt 15 prosent av budsjettene, med støtte til forskning fra EU.

Hva betyr det? Forskningssamarbeid mellom britiske og forskere fra EU-land kan bli vanskeligere. Britene vil kunne kompensere ved å ta inn flere «egne» studenter, mens studenter fra EU-land vil gå glipp av en mulighet til å studere ved anerkjente britiske universiteter.

– Kan bli mykere «brexit-landing»

Presset mot Theresa May på hjemmebane og fra EU kan øke mulighetene for en «mykere brexit»-landing, tror Storbritannia-forsker.

Presset mot statsminister Theresa May på hjemmebane har knapt være større: Nå er Labour-leder Jeremy Corbyn for første gang mer populær som statsminister enn May, ifølge en måling i går.

– Først av alt er dette en statsminister som har en svekket posisjon på hjemmebane, med en svak regjering og en pågående brexit-uenighet i ordskiftet, sier Øivind Bratberg, Storbritannia-kjenner ved Universitetet i Oslo.

Det kan påvirke forhandlingene med EU.

«Mykere brexit»

Gitt det urolige politiske landskapet på hjemmebane og et sterkere EU, der det fransk-tyske tandemet Macron-Merkel har blitt styrket, kan May måtte gå inn for en langt mykere brexit-landing enn forventet.

Samtalene med EU er inne i en tidlig fase, og mye er usikkert, presiserer Bratberg.

– Det vi kan si, med en viss dekning, er at May vil kunne trekkes i retning av å utforske spekteret av alle type mellomposisjoner opp mot EU og brexit, og noe som går mer i retning av en «mykere brexit», sier Bratberg.

Det franske presidentvalget kan ha påvirket britenes forhandlingskår:

– Emmanuel Macron har et kolossalt hjemlig mandat med seg inn i forhandlingene. Det er en styrke. Det fransk-tyske lederskapet står styrket mot May, sier Bratberg.

En mykere «brexit-landing» vil innebærer en tettere tilknytning til EUs marked og en eller annen form for regulert arbeidsinnvandring.

Samtidig er dette et dilemma for May på hjemmebane:

Det var ikke dette britene tok til orde for i folkeavstemningen for ett år siden.

Styrket Labour

Fordi May-regjeringen ikke har flertall, vil den også kunne påvirkes av opposisjonen i Labour. Det britiske arbeiderpartiet er styrket på kjøttvekta, og kan potensielt få større innflytelse over brexit.

Labour-leder Jere­­­­my Corbyn seiler i det Bratberg omtaler som en «kolossal medvind». Det vil mest av alt påvirke hjemlig politikk, men kan også få konsekvenser for Mays brexit-planer.
Men her er det flere dilemmaer for arbeiderpartiet:

– Mange Labour-velgere befinner seg i valgkretser som stemte for brexit, mens eliten i partiet er for EU, sier Bratberg.

– De kan ta til orde for at britene får en sterkere nasjonal hånd på rattet når det gjelder innvandring, men samtidig ønske å beholde minstestandarder når det gjelder arbeidslivet, sier Bratberg.